Stillongs (også av og til skrevet som stil-longs og stilongs) er et varemerke for ullongs, det vil si lange, ettersittende vinterunderbukser av ull for voksne og barn.
Opprinnelse
Varemerket ble registrert av Knut Stoknes Trikotasjefabrikk i Ålesund, som senere ble overtatt av Devold of Norway AS i Langevåg.
Varemerket ble etter hvert degenerert, det vil si at produktet dominerte markedet så fullstendig at de fleste ikke oppfattet det som et varemerke, men som en generell betegnelse på et slikt plagg.[1]
Stillongs ble introdusert på markedet på 1950-tallet, i første omgang mot damer og jenter, mot slutten av 1950-tallet også mot menn og gutter.
Sammensetning
Stoffet er typisk 85 % ull iblandet 15 prosent kunststoff, for slitestyrke og for å sikre elastisitet. Det siste er kjennetegnet for produktet, stillongs er helt ettersittende mot underkroppen, til forskjell fra lange underbukser i bomull og ull som gjerne blir bomsete særlig over baken og knærne.
Bruk
Stillongs er ment som et mellomplagg, med vanlig undertøy under, typisk truse eller bokser. Men særlig da stillongs for gutter var et nytt produkt var det nok mange beskyttende mødre som tvang sine sønner til å bruke lange underbukser av bomull under stillongsen. På 1950-tallet var det fortsatt vanlig at jenter gikk med skjørt til daglig, med lange strømper og liv om vinteren, og stillongsen ble gjerne trukket utenpå strømpene under skjørtet. Det gjorde det enkelt å ta stillongsen av igjen når man kom inn.
Strikk under foten
Stillongs er uten fot, til forskjell fra en strømpebukse. Men for å sikre at den satt stramt og pent var den klassiske stillongsen for damer, jenter og gutter utstyrt med en strikk under vristen. Stillongs for menn hadde ikke strikk, og på 1990-tallet forsvant strikken fra alle variantene.
Farger og varianter
Stillongs er farget, det vil si den selges ikke i ullens naturlige off-white. Den typiske fargen for damer og jenter fra starten av var beige, brunt og blått, for menn og gutter grått, marine og svart. Det var regionale forskjeller i fargevalget: I Sør-Norge ble stillongs for gutter og menn gjerne kjøpt i marineblått, i Nord-Norge dominerte svart. Men etterhvert kom stillongs i et utall av farger, også i tverrstripet. Fargene holdt seg ikke bare innenfor vanlige oppfatninger av gutte- og jentefarger, f eks ble stillongs for gutter levert også i bl a postkasserødt, tomatsupperødt og brunmelert.
På 1960-tallet ble stillongs også levert i knekort modell (Stil Knees) for både damer og herrer, og som helt kort hotpants for damer (Stil Shorts). Det ble også produsert en lettere og tynnere variant (Stil-Lett).
Stillongs for gutter opp til størrelse 16 år var i hovedsak lik stillongs for jenter: Høy på livet (dvs godt over bukselinningen), isydd bred midjestrikk, smal strikk under vristen, men guttemodellen hadde en enkel gylf, nærmest en fold i sømmen foran der det i folden var en åpning. Herremodellen fra størrelse 46 var lavere på livet, uten strikk under vristen som nevnt, og med dobbel front med tradisjonell dobbel-gylf.
Mot enkelte markeder (bl a Sverige) ble barnestørrelsene av stillongs levert som et unisex produkt uten smekk. Og fordi jente- og guttemodellene var så like, var det nok vanlig også i Norge at gutter arvet stillongs fra eldre søstre. Det var ikke alltid like populært dersom stillongsen hadde en typisk jentefarge som beige.
Fordi den var både farget og ettersittende ble stillongs regnet som et nokså feminint plagg for gutter og menn da den ble markedsført mot denne brukergruppen fra slutten av 1950-tallet. Det fortok seg etter hvert, og stillongs i marineblått ble selve standardundertøyet på kalde vinterdager, til skigåing osv.
Tilleggsprodukter
Produsenten supplerte med en rekke tilleggsprodukter, som langermede trøyer i samme kvalitet, løse sokker (slik at stillongsen ble som en strømpebukse, hvor du kunne ta av føttene), strømpebukser (Stil Tights) også for menn, osv. Ingen av disse ble en stor suksess.
Nedgang i markedet
På 1980- og 1990-tallet mistet stillongsen etter hvert sin popularitet. Særlig ungdom, også jenter, syntes strikken under foten var helt teit [trenger referanse]. Andre produkter kom til (superundertøy i rent kunststoff eller i ullblanding), ullfrottéprodukter, ullongs med kjente navn (Ulvang) og dyktig markedsføring osv. Strømpebuksen tok også en stor del av markedet. Fra å ha dominert markedet fullstendig ble Stillongs etterhvert et svært lite merke, som et sideprodukt hos Devold, i et marked dominert av andre varemerker. I dag har Devold helt sluttet å bruke navnet Stillongs.[2]
Se også
Referanser
Eksterne lenker
