Sterke verb

Sterke verb er et særmerke for germanske språk.^{[trenger referanse]}

Norsk

I norsk kjennetegnes disse ved at verbet i preteritum har enstavelsesform^[1], det vil si at det ikke legges til noen ny stavelse slik man finner i de fleste svake verb. Man får da en enstavelsesform som for eksempel bryte–brø(y)t–brutt (bokmål), bryte–brøt–brutt (riksmål) og bryte–braut–brote (nynorsk). I tillegg endrer vanligvis rotvokalen seg etter et bestemt avlydsmønster i preteritum.^[1] Rotvokalen er ofte forskjellig i infinitiv, preteritum og perfektum partisipp, men ikke alltid.^[1]

Tilsvarende mønster finnes også i andre språk, som for eksempel bryta–bröt–brutit (svensk), break–broke–broken (engelsk) eller brechen–brach–gebrochen (tysk), men her kan vokalendringer også være basert på tall i tillegg til tid. Preteritumsformen kan også enkelte ganger ha flere stavelser i disse andre språkene, for eksempel begin–began–begun (engelsk), noe som ikke er tilfelle på norsk (med mindre det er sammensatte ord).^[1]

Inndeling av sterke verb i norsk

Basert på vokalvekslingen verbets rotvokal får i infinitiv, preteritum og perfektum partisipp kan de sterke verbene i bokmål deles inn i seks underklasser (konjugasjoner), mens det i nynorsk og riksmål deles inn i sju underklasser.^[1][2] Totalt finnes det omtrent 200 sterke verb i moderne norsk.^[1]

Innafor hver hovedklasse grupperes verbene videre etter mønsteret de følger, basert på rotvokalendringer og endinger i perfektum partisipp. I bokmål er klasseinndelinga slik:

Klasse	Infinitiv	Preteritum	Perfektum partisipp	Hovedmønster[1]
1	drive	dre(i)v	drevet	-e- eller -ei- i preteritum.
	bite	be(i)t	bitt
	gli	glei / gled	glidd
2	fyke	fø(y)k	føket	-ø- eller -øy- i preteritum.[3]
	flyte	flø(y)t	flytt
	skyte	skjøt / skøyt	skutt
	fly(ge)	fløy	fløyet / flydd
3	drikke	drakk	drukket	-a- i preteritum.
	finne	fant	funnet
	bære	bar	båret
	gidde	gadd	giddet
	henge	hang	hengt
	brenne	brant	brent
	legge	la	lagt
4	ete	åt	ett	-å- i preteritum.
	ligge	lå	ligget
	se	så	sett
5	dra	dro(g)	dratt / dradd	-o- i preteritum og lik rotvokal i infinitiv og perfektum partisipp.
	le	lo	ledd
	slå	slo	slått
6	komme	kom	kommet	Samme rotvokal i alle formene.
	låte	låt	lått
	få	fikk	fått	For seg selv i klasse 6.
	gå	gikk	gått

I nynorsk er det ingen ending i presens, og rotvokalen har om mulig omlyd i presens. Klasseinndelinga er slik:

kl.	infinitiv	presens (notid)	preteritum (fortid)	perfektum partisipp
1.	bite	bit	beit	bite
2.	bryte	bryt	braut	brote
3a.	breste	brest	brast	broste
3b.	finne	finn	fann	funne
3c.	søkke	søkk	sokk	sokke
4.	bere	ber	bar	bore
5a.	lese	les	las	lese
5b.	ete	et	åt	ete
6.	fare	fer	for	fare
7a.	blåse	blæs	bles	blåse
7b.	få	får	fekk	fått

Se også

• Verb
• Svake verb
• Preterito-presentiske verb

Referanser

1. ^ Faarlund, Jan Terje (1997). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200225690. 
2. Coward, Gorgus (2015). Norsk grammatikk, riksmål og moderat bokmål. [Oslo]. ISBN 9788257321956. 
3. https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2005/Spraaknytt_3_2005/Rettskrivningsendringene/

Eksterne lenker

Wiktionary: Liste over sterke verb – ordbokoppføring