Nøgne Øs India Pale Ale er et sterkøl på 7,5%.E.C. Dahls juleøl er et sterkøl på 6,5%.
Foto: Bernt Rostad
Sterkøl er øl (klasse 3) som omsettes i Norge med høyere alkoholinnhold enn 4,70 %. Aldersgrensen for kjøp av sterkøl er 18 år. Fra tidligere var disse sortene enten eksport-øl (pilsnertype) eller bokkøl. Førstnevnte kalles også gulløl og ekstra-øl.
Dagens regler sier at sterkøl bare kan omsettes lovlig på Vinmonopolet, etter en lovendring som trådte i kraft 1. mars 1993. Lovendringen var en del av en avtale regjeringen Brundtland gjorde med Kristelig Folkeparti for å få Krf til å stemme for EØS-avtalen.[1] Før dette kunne øl opptil 7 % selges i butikker. En måned etter at øl i skatteklasse III forsvant fra butikkene hadde salget sunket med 90 %.[2] En avgjørelse i EFTA-domstolen i 1997 fastslo at det var greit at Vinmonopolet hadde enerett på salg av sterkøl.[1]
I 1998 ga regjeringen Bondevik Vinmonopolet lov til å selge øl med høyere alkoholinnhold enn 7 %, etter påtrykk fra EFTAs overvåkingsorgan ESA.[3] Etter denne regelendringen begynte Ringnes produksjonen av Ringnes Loaded, en øl på 10,2 % på halvlitersbokser. Navnet og emballasjen gjorde at Vinmonopolet nektet å selge ølen, men Ringnes lanserte ølen på nytt under navnet Ringnes Eagle.[4] Ølen var i flere år det mest solgt sterkølet på polet. Siden 2005 har Hansa sterkøl vært det mest solgte.
Omsetning av sterkøl
I 1970 utgjorde sterkøl 20 prosent av den totale ølomsetningen. I 1980 hadde dette sunket til 14 prosent, og i 1992 var det nede i 4,5 prosent.[5] Salget sank ekstra i 1990 etter at en ny lov trådte i kraft 1. juli 1990. Denne loven sa at sterkøl bare kunne selges bak disken, noe som gjorde at flere butikker stoppet salget, fordi de ikke hadde mulighet til å ha en egen øldisk. I juli 1990 ble det solgt halvparten så mye sterkøl som juli 1989.[6]
I 1986 ble det solgt cirka 26 millioner liter sterkøl, i 1992 nesten 10 millioner liter mens det i 1993 ble solgt knapt 2,5 millioner liter. I 1995 ble det solgt 1,6 millioner liter sterkøl.[7]
