Skrift i sju forskjellige engelske stenografisystemer
Stenografi (fra gresk στενός – stenós, «smal» og γράφειν – gráphein, «skrive») er kunsten å skrive fort. Målet er å kunne skrive like raskt som en snakker. Dette gjøres ofte ved bruk av spesielle skriftsystemer hvor hver enkelt bokstav krever minimalt med pennestrøk og løfting av pennen, fonetisk skrift, forkortelser og egne tegn som erstatter vanlige bokstavkombinasjoner eller ord.
Det finnes mange stenografisystemer for mange forskjellige språk. I Stortingets referentseksjon brukes i dag Wang-Krogdahls system, men siden 2009 har man ikke gitt opplæring i stenografi til nye stortingsreferenter. Tidligere brukte man Gabelsbergers system.[1][2]
Wang-Krogdahls stenografisystem ble publisert i 1936, mens siste gang en norsk lærebok i Gabelsbergers system ble trykt opp, var i 1968.[3] Ifølge en lærebok fra 1977 var Wang-Krogdahls system da «det mest utbredte i skole og yrke» og ble nyttet «ved de fleste skoler som ha[dde] stenografi på fagplanen».[4]
Mens man altså bruker Wang-Krogdahls system for norsk visuell skrift, bruker man for norsk punktskrift et system som er beskrevet i Jan Bruteigs Stenografi på punkt fra 1986.
