Stener Johannes Stenersen ble født på gården Mo i Jevnaker 18. august 1789, og han var bondesønn. Foreldrene var John Stenersen og Karen Tanche Anker Borch. Stener Johannes fikk først undervisning av foreldrene hjemme, men begynte i 1802 på Christiania Katedralskole hvor han tok examen artium i 1807. Han ville reise til København for å studere, men på grunn av krigen med England kom han ikke av gårde før 1808. Der nede bestod han studenteksamenen og ble teologisk kandidat i København i 1811. I studietiden kom han i nær kontakt med Grundtvig.
Virksomhet i Norge
Etter utdannelsen reiste han hjem til Norge og arbeidet både som kateket ved Vår Frelser Kirke og som timelærer ved katedralskolen. Stenersen begynte tidlig å studere filosofi.
I 1813 ble Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania åpnet, og året etter ble Stenersen, 25 år gammel, lektor i teologi (1814). Fra 1818 var han utnevnt til professor i teologi ved Universitetet. Han hadde stor innflytelse på sine studenter i sitt fag, både med forelesninger i nytestamentlig eksegese, etikk og kirkehistorie. I de første årene etter at Norge fikk eget universitet, utgjorde i praksis Stenersen og Svend Borchmann Hersleb hele det teologiske fakultet. Svend Borchmann Hersleb var ca. 20 år eldre enn Stenersen, og han var ansatt ved universitetet året før. I de neste 20 årene var disse to de eneste lærerne ved Det teologiske fakultet. De fikk dermed stor påvirkning på den nye generasjons prester som ble utdannet i Norge.
I 1821 giftet han seg med sin kusine Abigael Johanne Brede.
I likhet med Hersleb var Stenersen som nevnt påvirket av Grundtvig og hans oppgjør med den rasjonalistiske teologien. Stenersen brevvekslet med Grundtvig og besøkte ham i København. Men da Grundtvig i 1825 lanserte sin «mageløse Opdagelse», dvs. at han satte den apostoliske trosbekjennelsen over bibelen, hadde Stenersen på grunn av sitt bibelsentrerte standpunkt vanskelig for å følge ham.
Stenersen hadde ikke god helse, og i 1834 sluttet han å forelese. Han døde kort tid etter, 17. april 1835.
Forfatterskap
Stenersen har skrevet og utgitt en rekke folkelige forelesninger. Disse kom ut i 1818–19 under tittelen Udsigt over den Lutherske Reformation. Her har han med en rekke oversettelser av salmer fra reformasjonstiden, bl. a. oversatte han Paul Gerhardts «Befiehl du deine Wege», en oversettelse som ble kjent gjennom Wilhelm Andreas Wexels' Andaksbog for Menigmand. Stenersen skrev også en biografi om Hans Nielsen Hauge, og selv om han har mye godt å si om Hauge, tar han likevel avstand fra lekmannsforkynnelsen hans. Han var ikke rett kalt og kunne ikke forkynne offentlig.
Verker i utvalg
Universitetsaarene, betragtede som den vordende Embedsmands Dannelsesperiode, 1815
Udsigt over den Lutherske Reformation, med en Indledning om Kirkens Tilstand før samme, 2 bind, 1818–19 (ny utg. 1863–64)
Den christne Kirkes Historie i Udtog, 1823
Hans Nielsen Hauges Liv, Virksomhed, Lære og Skrifter, København 1827
Forsøg til en Lærebog i Religionen til Brug for de lærde Skolers høiere Classer, 1827
Epistolæ Paulinæ, perpetuo commentario in usum juventutis studiosæ illustratæ, 3 bind, 1829–34
De katholske Breve til Brug for de theologisk Studerende og andre dannede Christne efter Grundtexten forklarede. Første Deel. Jacobs Brev, 1829
Kilder
Jørgen Kjærgaard, Salmehåndbog bd. I, Det Kgl. Vajsenhus' Forlag 2003
