Steinsmett (Cottus poecilopus) er en liten ulkefisk som finnes på steinbunn i kaldt ferskvann. Arten finnes spredt utbredt i Nord-Europa fra Øst-Norge i vest til Kolyma og Amur i Asia i øst.
Arten var tidligere vanlig å bruke som agnfisk, og særlig større ørret skal være hissige til å bite på. I dag er det imidlertid forbudt å bruke levende agn.
Kjennetegn
Steinsmetten er en langstrakt, relativt flattrykt fisk med stort og bredt hode og smal halerot. Sidelinja sitter ganske langt oppe på kroppen, men er ufullstendig og rekker ikke lenger bak enn til gattfinnen. Fargen er brunspraglet i kamuflasjemønster på oversiden og nesten hvit på undersiden.
Arten har to ryggfinner og veldig lange finnestråler i bukfinnene. Den skiller seg fra andre Cottus-arter ved å ha bredere skjellpigger.
Maksimallengda er rundt 15 cm.
Levemåte og økologi
Steinsmetten finnes helst på stein- og grusbunn i elver med temmelig sterk strøm. De holder også gjerne til på grunt vann i innsjøer, ofte under steiner. Fisken kryper nesten mer enn den svømmer, der den holder seg tett inntil bunnen. Dette hindrer den ikke i å være dyktig til å bevege seg både opp- og nedstrøms.
Kostholdet omfatter mye algemateriale, men også insektlarver, muslinger, krepsdyr, rogn og småfisk. En trodde lenge at arten åt nyklekket ørret-yngel, men dette er lite sannsynlig. Det er likevel sikkert at den tar en del ørret-rogn og yngel med plommesekk. I tillegg eter steinsmetten mye yngel fra stingsild og fra andre steinsmetter.
Referanser
Kilder
Eksterne lenker
.jpeg)
