Statens skjønnsmargin er et konsept benyttet av Den europeiske menneskerettsdomstol. Konseptet tar stilling til hvorvidt en medlemsstat av den Den europeiske menneskerettskonvensjon har krenket konvensjonen. Som ordlyden indikerer innebærer skjønnsmarginen en vis grad av frihet til å tolke konvensjonen i tråd med egne forutsetninger. Dommerne i EMD er således forpliktet til å ta hensyn til kulturelle, historiske og filosofiske forskjeller mellom deres forståelse og statens forståelse. Skjønnsmarginen tillater dermed ulik prøvingsintensitet i ulike saker, beroende på ulike variabler.
Skjønnsmarginen kan sammenlignes med EU-rettens nærhetsprinsipp, uten at disse må forveksles.
Når EMK tolkes, skal norske domstoler bruke samme metode som EMD, men med den reservasjon at det i første rekke er EMD som skal utvikle konvensjonen. Den tolking av en konvensjonsbestemmelse som ut fra dette har de beste grunner for seg, skal gå foran annen norsk lovgivning. Norske domstoler skal legge inn noen sikkerhetsmargin for å unngå konvensjons-brudd.[1]
Referanser
