Stamhus er et gods som udelt går i arv etter bestemte regler. Ordningen har funnes blant annet i Danmark og Norge. I Danmark er ordningen avskaffet. I Norge har det vært til sammen tre stamhus: stamhuset Rosendal, stamhuset Ekeberg og stamhuset Jarlsberg.[1][2] Jarlsberg eksisterer i dag som Norges eneste gjenværende stamhus. Tidligere var det vanlig at stamhus fulgte mannslinjen i en slekt. Etter en lovendring i 1999 har kvinnelige og mannlige medlemmer av den norske greina av slekten Wedel Jarlsberg lik arverett til stamhuset.[3] Lovendringen ble vedtatt etter at familien selv hadde tatt initiativ til at både mannlige og kvinnelige medlemmer skulle ha arverett ettersom familien fremholdt at bestemmelsen om stamhuset kun skulle arves av mannlige agnatiske arvinger, ikke var i pakt med tiden.[4]
Stamhus er fritatt for skatt, men kan til gjengjeld ikke selges. Det første danske stamhus var Hesselagergård, som ble opprettet i 1568. Ved Danske Lov ble det mulig for setegårdseiere med over 400 tønder hartkorn å opprette stamhus, og ordningen opphørte i Danmark i 1919. Innehaveren av et stamhus kalles stamhusbesitter.
For å hindre at det ble skapt en arvelig rikmannsstand i Norge ble det i den norske Grunnloven § 108 (nåværende § 118) av 1814 forbudt å opprette nye stamhus. Baroniet Rosendal ble testamentert til Universitetet i Oslo i 1927 og Stamhuset Ekeberg Oslo sendte i 2005 inn forslag til Stortinget om å bli avviklet som stamhus av den siste gjenlevende arving.[5] Stamhuset Jarlsberg er i dag det eneste stamhus som har overlevd og fremdeles driftes i familien Wedel Jarlsbergs eie.[6]
Referanser
