Musikken inneholder i stor grad en videreføring fra deres egen afrikanske musikk med synkoperte rytmer og call and response («rop og svar»), men spirituals i seg selv er resultatet av en krysning av afrikansk og europeisk musikk, og europeisk kristendom. Den amerikanske hymnetradisjonen især har vært en stor inspirasjonskilde. Allikevel er det en misforståelse at spirituals kun er en afroamerikansk måte å synge hymner på – spirituals beveger seg i et annet landskap både musikalsk og spirituelt (åndelig).
Spirituals var opprinnelig en muntlig tradisjon som overførte kristne verdier mens den også beskrev slaveriets slit og motgang.[5] Selv om spirituals opprinnelig ble kun sunget unisont uten akkompagnert av instrumenter, men er i dag (2000-tallet) kjent ved harmoniske korarrangementer. Spirituals er en historisk gruppe av unike amerikanske sanger som er anerkjent som en særskilt musikksjanger.[6]
Tekstene inneholder i stor grad bibelske motiver som eksempelvis jødenesflukt fra Egypt som et vanlig tema. På denne måten fikk også tekstene flere lag med mening, både forkynnelsen av det kristne budskap og formidlingen av livet som afroamerikansk slave. Derfor ble spirituals en viktig identitetsfaktor for afroamerikanere.
Selv om musikken har utviklet seg helt siden 1700-tallet, ble den nedskrevet først fra 1850 og senere. Etter hvert ble også denne musikken fremført for et publikum, der den tidligere hovedsakelig hadde hatt en allsangsfunksjon. Her står spesielt Jubilee Singers of Fisk University i en særstilling. Denne gruppen holdt i en årrekke konserter med både tradisjonelle og egenkomponerte spirituals. Det kom riktignok kritikk mot gruppen på grunn av en europeisk arrangementsmåte og at man derfor heller burde gå til en afroamerikansk kirke for å se hvordan musikken egentlig var.
I Norge
I Norge har spirituals i noen grad blitt brukt som salmer, især etter en oppblomstring av interessen for gospelmusikk på 1970-tallet og senere. Norsk salmebok inneholder derfor en håndfull med spirituals oversatt til norsk; eksempelvis «Vær meg nær, å Gud».[7]
^ Johnson, James Weldon; Johnson, J. Rosamond (2009). The Books of American Negro Spirituals. Da Capo Press. s. 13, 17. Sitat: «The Spirituals are purely and solely the creation of the American Negro...» «When it came to the use of words, the maker of the song was struggling as best he could under his limitations in language and, perhaps, also under a misconstruction or misapprehension of the facts in his source of material, generally the Bible.» «...this music which is America's only folk music...»
^«Why ‘Negro Spiritual’… A Note About Negro Spirituals»Arkivert 7. mars 2015 hos Wayback Machine., The ‘Negro Spiritual’ Scholarship Foundation. Sitat: «In the United States we cannot seem to get enough of Negro spirituals; contemporary composers, arrangers and vocalists continue to explore and enliven this unique genre.»
Barton, William Eleazar (1899/1972): Old Plantation Hymns: A Collection of Hitherto Unpublished Melodies of the Slave and the Freeman, with Historical and Descriptive Notes, New York: AMS Press, opptrykk.
