Som navnet sier blir en elektrisk spenning delt ned av koblingen. Resultatet, utgangsspenningen, er en lavere spenning enn inngangsspenningen.
Resistiv spenningsdeler
En resistiv spenningsdeler består av to motstander koblet i serie. Inngangsspenningen legges over seriekoblingen og utgangsspenningen tappes over en av motstandene. Fellespunktet for inngangsspenningen og utgangsspenningen er ofte kretsens jord, men må ikke være det. Nedenfor er R2 koblet til fellespunktet.
der ω = 2*π*f og f er frekvensen i Hz. Strømmen øker proporsjonalt med frekvensen.
Utgangsspenningen blir lik
Uut = Uinn*C1/(C1 + C2),
hvor utgangsspenningen tappes over C1. Strømmen er faseforskjøvet i forhold til inngangsspenningen og ligger 90 grader foran den. Utgangsspenningen har likevel samme fase som inngangsspenningen.
Den kapasitive spenningsdeleren kan kun brukes for vekselspenninger og den forbruker ikke effekt.
Belastning av en kapasitiv spenningsdeler med en motstand vil forandre utgangsspenningen, både i fase og i verdi.
Induktiv spenningsdeler
Betegnelsen spenningsdeler benyttes ikke for induktiviteter. I stedet omtales dette som tapping av en vikling i enten en spole eller transformator. Her brukes tørn- eller viklingsforhold for å beskrive graden av deling. Med induktive komponenter som deler magnetfeltet kan spenningen også økes, noe som bidrar til at betegnelsen spenningsdeler blir upassende.
Frekvensavhengig spenningsdeling
Når det benyttes en motstand og en kondensator, eller en motstand og en spole i stedet for to like-typer komponenter, oppnås en frekvensavhengig spenningsdeler. Slike kalles helst poler.