Sophus Magdalon Buck Kahrs (1918–1986) var en norsk hirdmann og frontkjemperoffiser under andre verdenskrig.[2][3][4]
I 1934 meldte Kahrs seg inn i Nasjonal Samling.[2] Han ble også med i Hirden, og var fra 1936 medlem i NS Kamporganisasjon.[2] Kjempet på norsk side da Norge ble angrepet av Tyskland fra 9.april 1940. Under andre verdenskrig ble han løytnant, og en stund fungerende bataljonssjef i den norske skijegerbataljon (1944) som deltok på tysk side.[3] Han ble før dette sendt til Østfronten som troppsfører og kompanisjef ved Leningrad, i Den norske Legion.[2] For sin innsats i 44 (Karelen) ble han tildelt Jernkorset av 1. klasse.[3] Kahrs var ved krigens slutt leder for Førergarden,[2] Vidkun Quislings livgarde.
I landssvikoppgjøret ble Kahrs dømt til 10 år straffarbeid.[2] Den 3. juli 1947 rømte han, sammen med tre andre, fra Espeland fangeleir.[2] Han tok seg med båten «Solbris» til Argentina, ankom 23. juli 1948, der han levde resten av sitt liv.
Referanser
- ^ Bergensavisen, urn.nb.no, side(r) 3, utgitt 5. juli 1947[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Frode Bjerkestrand: «Arven etter Solbris», Bergens Tidende, 5. mai 1995, s. 14.
- ^ a b c Bjørn Brøymer: «En NS-røst fra Argentina», Aftenposten, morgen, 19. mars 1988 , s. 9.
- ^ Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Hirden 1933-1945, s. 327 - Kagge Forlag 2013
Eksterne lenker