Hun ble født som Solveig Jørgensen, datter av finske Elina Talvensaari og norske Julian Magnus Jørgensen, og vokste opp som en typisk finnmarksjente. I ungdommen sto hun ved linestampen på kaia som egnejente for fiskerne.[4]
I 1936 giftet hun seg med Gunnar Berg. De fikk to barn, men opplevde at begge småjentene døde etter få måneder.
Etter giftemålet var de bosatt i Jakobsnes, der selskapet Pasvik Timber på 1930-tallet bød på jobb og inntekt, - samt et aktivt fagforeningsmiljø der kommunistene hadde solid fotfeste. Hun meldte seg, liksom mannen, inn i Norges Kommunistiske Parti. Hun var blant annet aktiv i det lokale revylivet, der et viktig mål var å skaffe hardt tiltrengte inntekter til NKPs avis Finnmark Fremtid.
Flyktning i Sovjet
Da de tyske okkupantene rykket inn i landet i 1940 følte mange kommunister seg utsatt. Verken Solveig Berg eller mannen hadde noen framtredende posisjoner i NKP, men mannens søster Hildur var gift med en av landsdelens mest profilerte kommunister, Gotfred Johan Hølvold. Liksom flere NKP-ere i Nord-Norge besluttet de to familiene seg tidlig på høsten 1940 til å dra østover og søke tilflukt i Sovjet. I månedsskiftet august/september ble de satt i land på Fiskerhalvøya.
I Sovjet skiltes ekteparets veier, da Gunnar Berg lot seg verve til etterretningsarbeid som partisan, og dro på oppdrag i Norge for Den røde armé. Der falt han i kamp med tyske styrker i 1941.[5] Solveig Berg fulgte Hølvold-familien og andre norske flyktninger, først sørover til den norske kolonien som i 1940 oppsto ved Apatity omtrent midt på Kolahalvøya, året etter videre til Sjadrinsk, lenger fra fronten.
Radio Moskva
Våren 1943 reiste hun til Ufa og Komintern-hovedkvarteret, der både Hølvold og Komintern-leder Georgi Dimitrov engasjerte seg for å få henne inn i Radio Moskva. Hun hadde fortsatt nokså dårlige russisk-kunnskaper, men til gjengjeld kunne hun en del finsk, noe man så som en fordel i denne jobben.
Sommeren 1943 dro hun fra Ufa til Moskva, og var deretter en del av det vesle norske radiomiljøet som sørget for Moskvas sendinger til det okkuperte Norge. I radioen jobbet hun sammen med kolleger som Gotfred Hølvold, Hildur Hølvold, Jelena Aspås, Leonard Aspås, Anna Dalland, Gilbert Furubotn, Håkon Sneve og Håkon Kahrs Sund. Solveig Berg var trolig også blant de norske som fikk sendingene fra den «svarte» Folkesenderen Norges Frihet på lufta.[6]
«Sovjetstjerna»
I juli 1946 reiste Solveig Berg hjem til Norge, etter at radiojobben var avviklet.[7] Hun returnerte til et rasert Finnmark i nød, men også i gjenreisningens tegn. Både hennes vakre utseende, den kjente radiostemmen og Moskva-bakgrunnen kunne bidra til en slags stjernestatus, og kallenavnet «Sovjetstjerna» festet seg.[4]
Den kalde krigen kom imidlertid snart til å prege Norge og landsdelen. Radiostatusen falmet, og erfaringene fra Moskva ble lite å skilte med. Etter hjemkomsten endret Solveig Bergs liv seg raskt. Fra verdenshistorens midte og lokal berømmelse gled hun over i hverdag og anonymitet, og snakket selv lite om sine Moskva-erfaringer.
Referanser
^abcDigitalarkivet, oppført som Solveig B Christensen[Hentet fra Wikidata]
