Snøspurv (Plectrophenax nivalis), også kalt for snøtiting/snetiting, er en kortdistansetrekkfugl som tilhører i slekten Plectrophenax, som også inkluderer hvitspurv (P. hyperboreus) og inngår i lappspurvfamilien (Calcariidae), sammen med slektene Calcarius og Rhynchophanes.[4] Arten er registrert med fire underarter, men innbyrdes utbredelse må regnes som provisorisk.
Snøspurven ble tidligere regnet til buskspurvfamilien (Emberizidae), men nyere forskning viser at den bare var fjernt beslektet med disse fuglene.[5]
Biologi
Arten har sirkumpolar utbredelse og opptrer typisk i treløst, ukultivert steinete terreng fra 0–2 300 moh, ofte nær snø og klipper ved havet. Om vinteren finner man dem i åpent terreng, på steinete strender, strandenger, sanddyner og stubbefelt.[4]
Hunnene overvintrer lenger sør enn hannene. Tidlig på våren flyr de nordover til hekkeplassene (hannene 3–6 uker før hunnene[4]) og kan da sees i stor flokker på rasteplasser i Nord-Norge. Der bygger de opp energireserver til den lange flyturen over havet til hekkeplassene på Svalbard og Grønland.
Fuglene måler typisk 14–18 cm og veier omkring 18–56 g.[4] Snøspurvhannen har en hvit og svart hekkedrakt, om vinteren ligner den mer på hunnen som har lysebrune flekker på fjærdrakta året rundt. Hunnene ruger eggene i 12–14 døgn til eggene klekker. Eggene er gråhvite med rødbrune flekker. Snøspurven legger 4–7 egg og etter 12–14 dager skal ungene være flygedyktige og ute av reiret.
I senere år har fjellfuglene hatt stor tilbakegang i Europa, sa seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning John Atle Kålås i januar 2019. Snøspurvbestanden har i så måte blitt redusert med hele 35 % i Skandinavia,[6] der nominatformen opptrer.
^abcdRising, J. (2019). Snow Bunting (Plectrophenax nivalis). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/61857 on 6 January 2019).
^Alström, P., Olsson, U., Lei, F., Wang, H., Wei, G. & Sundberg, P. (2008) Phylogeny and classification of the Old World Emberizini (Aves, Passeriformes). Mol. Phylogenet. Evol. 47(3): 960–973.
^(2019). Longspurs (Calcariidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/1343550 on 6 January 2019).
^Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
^Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
_gambell,_ak_-01_(2843436793).jpg)
