Slaget ved Çeşme

Slaget ved Çeşme
Konflikt: Den russisk-tyrkiske krig (1768-1774)
Dato 5. - 7. juli 1770 Sted Çeşmebukta, Tyrkia Resultat Ødeleggelsen av den tyrkiske flåten
Stridende parter
Det russiske keiserriket	Det osmanske riket
Kommandanter og ledere
Greve Aleksej Orlov	Kapudan Pasha Hüsameddin
Styrker
9 linjeskip, 3 fregatter, 1 bombarderskip, 4 ildskip, 4 forsyningsskip	16 linjeskip, 6 fregatter, 6 sjebeker, 13 galeier, 32 mindre båter, 1300 kanoner

Slaget ved Çeşme (Tsjesma) fant sted fra 5. – 7. juli 1770 ved Çeşmebukta, i området mellom Lilleasia og øya Khíos, som tidligere også hadde vært åsted for flere sjøslag mellom Tyrkia og Venezia. Det var en del av Orlovopprøret i Hellas i 1769, en forløper for den senere greske selvstendighetskrig (1821–29), og det første av flere katastrofale flåteslag for Tyrkia mot Russland.

Opptakten til slaget

Den russisk-tyrkiske krigen hadde startet i 1768, og Russland sendte flere skvadroner fra Østersjøen til Middelhavet for å trekke tyrkernes oppmerksomhet bort fra flåten deres i Svartehavet, som på den tid besto av kun 6 linjeskip (slagskip). To russiske skvadroner, under kommando av admiral Grigorij Spiridov og kontreadmiral John Elphinstone,^[1] en britisk rådgiver, ble kombinert under ledelse av greve Aleksej Orlov, øverstkommanderende for den russiske flåten, og startet letingen etter den tyrkiske flåten.

Slaglinje	Kanoner	Type
Evropa ^(a)	66	Linjeskip (slagskip)
Sv. Evstafij ^(b)	68	Linjeskip; eksploderte
Tri Svjatitelja	66	Linjeskip
Sv. Januarij	66	Linjeskip
Tri Ierarkha ^(c)	66	Linjeskip
Rostislav	68	Linjeskip
Ne tron menja	66	Linjeskip
Svjatoslav ^(d)	84	Linjeskip
Saratov	66	Linjeskip
Øvrige skip	Kanoner	Type
Grom	12	Bombarderskip
Sv. Nikolaj	26/38?	Fregatt
Afrika	32	Fregatt
Nadezjda	32	Fregatt
Sv. Pavel ^(e)	8	Pink (forsyningsskip)
Potsjtalon ^(e)	14	Transportskip
Graf Tsjernysjev ^(f)	22	Bevæpnet handelsskip
Graf Panin ^(f)	18	Bevæpnet handelsskip
Graf Orlov ^(f)	18	Bevæpnet handelsskip
? (kaptein Dugdale)		Ildskip; senket
? (kaptein Mackenzie)		Ildskip; benyttet
? (kaptein Ilin)		Ildskip; benyttet
? (kaptein Gagarin)		Ildskip
Tabell 1: Russiske skip. Linjeskipene er listet i den rekkefølgen de kom i aksjon. Orlovs skvadron i rosa, Spiridovs i blått og Elphinstones i gult. Noter: (a) kaptein Klokatsjev; (b) Spiridovs flaggskip, kaptein Kruse; (c) Orlovs flaggskip, kaptein Greig; (d) Elphinstones flaggskip; (e) En eller begge av disse var til stede; (f) Innleide engelske skip som støtte for flåten

Slaget ved Çeşme, av Ivan Aivazovskij

Den 5. juli 1770 kom de over den osmanske flåten, som lå for anker like nord for Çeşmebukta i det vestlige Tyrkia. Detaljene om den tyrkiske flåten er usikre, men den omfattet 14-16 linjeskip, herunder Real Mustafa med 84 kanoner, Rodos med 60 kanoner, og et 100-kanoners flaggskip, samt 6 fregatter, 6 sjebeker, 13 galeier og 32 mindre fartøyer, med en samlet ildkraft på rundt 1300 kanoner. Rundt 10 av linjeskipene, med 70-100 kanoner hver, var i den tyrkiske hovedlinjen, med ytterligere rundt 6 linjeskip i den andre linjen, oppstilt så de kunne skyte gjennom åpningene i den første linjen. Bak disse lå fregatter, sjebeker etc. Flåten var under kommando av Kaptan Pasha Hüsameddin, i det fjerde skipet fra fronten (nordenden) av linjen, med Hasan Pasha i det første skipet, Real Mustafa, og Cafer Bey i det sjuende. Ytterligere to linjeskip, sannsynligvis små, hadde forlatt denne flåten med kurs for Mytilene kvelden før.

Etter å ha organisert en angrepsplan seilte den russiske slaglinjen (se tabell 1) mot sørenden av den tyrkiske linjen og vendte deretter mot nord, så de kom opp på siden av tyrkerne, slik at bakenden kom i aksjon sist (Elphinston hadde imidlertid ønsket å nærme seg nordenden først, og deretter følge vinden langs den tyrkiske linjen og angripe skipene deres et etter et – en metode som senere ble brukt av Nelson i Slaget på Nilen i 1798).

Slaget

Tyrkerne åpnet ild rundt 11:45, fulgt av russerne like etter. Tre av de russiske linjeskipene hadde problemer med å holde formasjonen; Evropa snudde rundt og kom tilbake bak Rostislav, Tri Svjatitelja sirklet rundt det andre tyrkiske fartøyet før det kom tilbake til den russiske linjen, og ble underveis feilaktig angrepet av Tri Ierarkha, and Sv. Januarij snudde rundt før den kom tilbake inn i linjen.

Admiral Spiridov i Sv. Evstafij, var involvert i en kamp på nært hold med Hasan Pasha på Real Mustafa, som plutselig sto i brann. Skipets hovedmast falt ned og landet på dekket til Sv. Evstafij. Som følge av dette eksploderte det russiske skipet, og bare noe øyeblikk senere gikk også Real Mustafa i lufta.

Ifølge Elphinstone hadde Spiridov og greve Fjodor Orlov (broren til øverstkommanderende), forlatt Sv. Evstafij før kampene kom på nært hold. Spiridov endte opp på Tri Svjatitelja. Sv. Evstafij's kaptein, Kruse, overlevde også. Rundt 14:00 var kampene slutt, ettersom tyrkerne hadde kuttet kablene sine og flyttet flåten sørover og inn i bukta, hvor de dannet en defensiv linje på 8 linjeskip, en andre linje, og resten bak.

Hele dagen den 6. juli bombarderte russerne tyrkernes skip og landstillinger. Rundt kl. 12:30 den 7. juli sendte Orlov Samuel Greig, (som var overført til Rostislav) for å angripe med Evropa, Rostislav og Ne tron menya som dannet en sør-nord linje mot tyrkerne, med Saratov i reserve. Nadezjda angrep batteriene på østsida av inngangen til bukta, Afrika angrep batteriene på vestsida, og Grom lå nær Afrika. Rundt kl. 01:30 gjorde ild fra Grom og/eller Ne tron menya at et tyrkisk linjeskip eksploderte etter at hovedtoppseilet tok fyr, og brannen spredte seg raskt til andre linjeskip. Innen kl. 02:00 hadde to tyrkiske linjeskip gått i lufta og flere sto i brann, og Greig sendte inn tre ildskip (det fjerde, som så faren, holdt seg unna), som bidro til brenningen av nesten hele den tyrkiske flåten. Rundt kl. 04:00 sendte tyrkerne inn båter for å berge de to linjeskipene som ikke sto i brann, men et av disse tok fyr mens det var under tauing. Det andre, Rodos, klarte seg og ble tatt til fange sammen med fem galeier. Kampene sluttet rundt kl. 08:00 om morgenen.

Russernes tap var 14 drepte den 5. juli, pluss 636 som ble drept på Sv. Evstafij, og rundt 30 skadede, og 11 drepte den 7. juli. De tyrkiske tapene var langt høyere. Hüsameddin, Hasan Pasha og Cafer Bey overlevde. Hüsameddin ble fjernet fra sin stilling, som ble gitt til Cafer Bey. Dette var det eneste flåteslaget av betydning under den russisk-tyrkiske krig.

Betydning

Tsjesmakolonnen i Tsarskoje Selo

Slaget ved Çeşme ble utkjempet på samme dag som Slaget ved Larga. Det var det største nederlaget for den tyrkiske marinen siden Slaget ved Lepanto i 1571. Slaget ga russerne stor tiltro til sin flåte, og det gjorde det mulig for russerne å kontrollere Egeerhavet i lang tid. Nederlaget til den tyrkiske flåten satte også fart i opprørene blant minoritetsgrupper i Det osmanske riket, spesielt de ortodoks-kristne nasjonene på Balkanhalvøya, noe som hjalp russernes arme i å beseire Tyrkia.^[2]

Katarina den store bestilte fire monumenter til minne om seieren: Tsjesmapalasset og St. Johanneskirken ved Tsjesmapalasset i St. Petersburg (1774–77), Tsjesmaobelisken i Gattsjina (1775), og Tsjesmakolonnen ved Katarinapalasset i Tsarskoje Selo (1778).

Referanser

1. John Elphinston, Papers Relating to the Russo-Turkish War
2. Jelavich, Barbara. History of the Balkans. Cambridge University Press, 1983. Page 69.

Litteratur

• Naval wars in the Levant 1559-1853 – R. C. Anderson ISBN 1-57898-538-2

Eksterne lenker

• (en) Battle of Chesma – kategori av bilder, video eller lyd på Commons