Slaget ved Plymouth (1652)

Slaget ved Plymouth
Konflikt: den første engelsk-nederlandske krig
Dato 26. august 1652 Sted Plymouth, England 49°57'50,4"N 4°12'36,0"V Resultat Nederlandsk seier
Stridende parter
De forente Nederlandene	Det engelske samveldet
Kommandanter og ledere
Michiel de Ruyter	George Ayscue
Styrker
30-32 skip 6 brannskip	38-40 skip 6 brannskip

De anglo-nederlandske kriger
Første (1652-54) · Andre (1665-67) · Tredje (1672-74) · Fjerde (1780-84)

Første anglo-nederlandske krig
Worchester · Goodwin Sands · Plymouth · Kentish Knock · Dungeness · Leghorn · Portland · Gabbardbank · Ter Heijde

Slaget ved Plymouth fant sted 26. august 1652, under den første engelsk-nederlandske krig.

Forløp

General-til-sjøs George Ayscue ledet en flåte på 40 skip og 5 brannskip som angrep en nederlandsk konvoi på 23 skip og 6 brannskip under ledelse av visekommandør Michiel de Ruyter som skulle eskortere handelsskip ut i Atlanterhavet.

Før krigen begynte var de to kommandørene venner.

Forskjellen i antall ble oppveid såvel av den dårlige moralen blant leiesoldatene i den engelske konvoien som at de væpnede sjøfolkene ombord på handelsskipene deltok. At De Ruyter satte inn bevæpnede sjømenn var et nytt trekk, soldater hadde ikke blitt satt inn til sjøs på denne måten før. Dette kan sees som en forløper for den nederlandske spesialstyrken korps mariniers som ble offisielt stiftet 13 år senere. En annen faktor var nederlendernes systematiske beskyting av de engelske skipenes master og rigg.

Selv om de engelske skipene var i flertall og bedre bevæpnet, klarte mange av dem ikke å beholde sine posisjoner i angrepslinjen, dermed mistet Ayscue overtaket. Slaget fortsatte hele ettermiddagen. Da kvelden kom, var Ayscue tvunget til å avbryte angrepet. Ayscue avbrøt trefningen og seilte tilbake til Plymouth for reparasjoner av flåten. Han ble forfulgt av de Ruyter som planla å angripe de engelske skipene mens de lå for anker før vinden snudde, mens den nederlandske konvoien seilte videre til Atlanterhavet.

Ingen skip gikk tapt, men begge sidene led tunge tapstall blant mannskapene.

Ayscue utnevnte seg selv til seierherre, noe som ikke overbeviste mange. Han ble fratatt sin kommando og forlot England. Hvorvidt denne reaksjonen ble basert på politiske grunner eller hans krigsinnsats er ukjent.

De britiske skipene (George Ayscue)

Listen over den engelske slagordenen som ble publisert i R.C. Andersons «English Fleet-Lists in the First Dutch War», i Mariner's Mirror, Vol. XXIV (1938) er ikke komplett. Skip markert med * er usikre. Den engelske betegnelsen som er brukt på skipene som er angitt som linjeskip i listen nedenfor er merchantman.

Skip	Kanoner	Bemanning	Kommandant
«Rainbow»	52		ukjent, flaggskip
«Amity»	36		RA Michael Packe
«Success»	30		Edward Witheridge, innleid linjeskip
«Ruth»	30		ukjent, linjeskip
«Brazil frigate»	24	70	Thomas Heath, innleid linjeskip
«Malaga Merchant»	30		ukjent, linjeskip
«Increase»	36		Thomas Varvell, linjeskip
«Vanguard»	46		VA William Haddock
«Success»	36	150	William Kendall
«Pelican»	42		Joseph Jordan
«Pearl»*	24		Roger Cuttance
«John and Elizabeth»*	26		Thomas Wright innleid linjeskip
«George Bonaventure»*	20		John Crampe, linjeskip
«Anthony Bonaventure»	36		Walter Hoxon, linjeskip
«Unity»			ukjent, linjeskip
«Maidenhead»	36		ukjent, linjeskip
«Constant Anne»			ukjent, ketch
«Bachelor»			ukjent, ketch
«Charity»			Simon Orton, brannskip, brukt

De nederlandske skipene (Michiel de Ruyter)

Skip	Kanoner	Bemanning	Kommandant	Admiralitet
«Aartsengel Michiel»	40	140	kaptein Emmanuel Zalingen	A
«Amsterdam»	30	100	kaptein Sijmon van der Aeck	A
«Amsterdam»			Kaptein Jan Hendriksz Overbeek, brannskip	A
«Drie Coningen»	36	130	kaptein Lucas Albertssen	A
«Engel Gabriel»	36	130	kaptein Isaak Sweers	A
«Gelderland»	28	100	kaptein Cornelis van Velsen	A
«Gouda»	28	86	kaptein Jan Egbertsz Ooms	A
«Graaf Willem»	40	140	kommandør Jan Gideonsz Verburch	A
«Maria»	30	100	kaptein Claes Sael	A
«Vogelstruis»	40	200	kaptein Douwe Auckes slagets største nederlandske skip	A-VOC
«Vrede»	40	200	kaptein Pieter Salmonszoon	A-VOC
«Albertina»	24	70	Rombout van der Parre skipet ble sendt hjem etter slaget på grunn av skadene	F
«Graaf Hendrik»	30	100	Jan Reyndersz Wagenaar	F
«Sarah»	24	85	Hans Karelsz Becke	F
«Schaapherder»	28	80	Albert Pietersz Quaboer	F
«Hector van Troijen»	24	70	kaptein Reinier Sekema	N
«Kasteel van Medemblik»	26	100	kaptein Gabriel Antheunissen	N
«Westergo»	28	98	schout-bij-nacht Joris van de Broeck løytnant Tijmen Claeszoon	N
«Orangieboom»			Leendert Arentszoon de Jager, brannskip skipet ble sendt hjem på grunn av dårlig stand	R
«Sint Pieter»	28	122	løytnant Jan Jansz van der Valch	R-Dir
«Haes in 't Velt»	30	108	kaptein Leendert den Haen	Vl-Dir
«De Liefde»	30	110	kaptein Frans Querijnszoon Mangelaer	Z
«Eendracht»	26	?	Andries Fortuijn	Z
«Faam»	30	110	kaptein Cornelis Loncke	Z
«Galjas van Middelburg»			Claes Janszoon Sanger	Z
«Sint Jan»	26	100	kaptein Laurens Pensier	Z
«Ter Goes»	26	109	kaptein Cornelis Kuijper	Z

De ulike admiralitetene angis ved hjelp av de følgende bokstavene:
A: Amsterdam, A-VOC: Utstyrt og sendt av VOCs kammer i Amsterdam, F: Friesland (Dokkum), N: Noorder kwartier, R: Rotterdam, R-Dir: Direksjonsskip (privateid) fra Rotterdam, Vl-Dir: Direksjonsskip (privateid) fra Vlissingen, Z – Zeeland.

Kilder

• Mariner's Mirror vol. 24 (1938)
• Friesche Volksalmanak s. 41-42 (1891)

Autoritetsdata