Skrue McDuck bor i byen Andeby i den fiktive amerikanske delstaten Calisota. I Disney-kontinentet er han verdens rikeste and / verdens rikeste mann. Store deler av formuen sin har han samlet og oppbevarer som kontanter i en enorm pengebinge. Skrue forsøker alltid å være hardere enn de harde og tøffere enn de tøffe, men å gjøre alt på ærlig vis. Han er imidlertid kjent som en gjerrigknark som lar de ansatte jobbe for dårlige lønninger. Når han ikke er hjemme i Andeby og forsvarer formuen sin mot skurker, drar han ofte ut i verden på skattejakt sammen med nevøen sin, Donald og grandnevøene Ole, Dole og Doffen.
Som andre Disney-figurer blir ikke Skrue eldre, men holder cirka samme alder i alle historiene han opptrer i. Akkurat hvor gammel han er vet man ikke, men Carl Barks viste en gang i en tegneserie at Skrue feiret 75-årsdag.[1] Don Rosas Skrue-biografi forutsetter derimot at Skrue var 80 år da han først dukket opp i seriene i 1947,[trenger referanse] og på seriefigurers vis har han hatt en ganske stabil alder i alle år siden.
Skrue er tegnet som Donald med kinnskjegg. Standardantrekket hans består av vadmelsfrakk (i skandinavisk fargelegging er denne rød), flosshatt, briller (pincenez, det vil si lorgnett til å klemme på nesa), spaserstokk og gamasjer, draktelementer som er hentet fra den vestlige herremoten på 1800-tallet og ofte symboliserte rik kapitalist i populærkulturen tidlig på 1900-tallet.
Skrue har en rekke fiender i tillegg til vanskelige økonomiske situasjoner og forandringer i verdensmarkedet som stadig truer formuen hans. En rekke skurker forsøker stadig å stjele Skrues penger. Kanskje i hovedsak B-gjengen, men også de konkurrerende finansfyrstene Gulbrand Gråstein, Rikerud og dessuten heksa Magica fra Tryll viser også sin interesse for Skrues skatter. Finansfyrstene ønsker begge selv å bli verdens rikeste mann, og for å vinne denne kampen går de ikke av veien for å bruke skitne metoder. Magica fra Tryll vil ha tak i Skrues første tiøring, da denne ved hjelp av en trylleformel kan smeltes om til en amulett som vil gjøre alt hun rører ved til gull.
I en rekke tegneserier, blant dem Carl Barks' «Å, du gamle tiøringen min!»[2], har det blitt vist at denne mynten bringer lykke og slik er talismanen som har gjort Skrue rik. Imidlertid er kanon i dagens historier – og mange av datidens – at mynten for andre enn Magica fra Tryll ikke har annet enn affeksjonsverdi, og at Skrue rett og slett er en and som har bygd opp formuen sin fra bunnen av kun ved hjelp av hardt arbeid uten en lykkeamulett til å hjelpe seg.
I årene 1991–1993 laget serieskaperen Don Rosa, på oppdrag fra forlaget Egmont, en serie på tolv kapitler over Skrues liv fra barndommen og frem til slik vi kjenner ham i dagens tegneserier, basert på henvisninger fra Carl Barks' historier.
Her blir det fortalt at Skrues vei mot rikdom startet i en alder av 10 år da han tjente sin første mynt, en amerikansk dime, som skopusser i Glasgow i Skottland. Denne mynten ga ham inspirasjon til å bli rik på ærlig vis. Tre år senere reiste unge Skrue til Amerika for å prøve lykken, og etter mange eventyr og forskjellige jobber rundt om i verden, reiste han til Klondike for å være med på gullrushet. Der fant han en gullklump på størrelse med et strutseegg, og i løpet av det neste året hadde han tjent sin første million.
Noen år etter gullrushet endte Skrue opp i Andeby hvor han bygde den berømte pengebingen på toppen av Daudbilbakken (tidligere Daudhestbakken) hvor det gamle Andeby-fortet hadde stått. I årene som fulgte reiste Skrue rundt i verden på forretningsreiser på stadig jakt etter nye rikdommer. Da Skrue igjen returnerte til Andeby mange år senere, var han blitt verdens rikeste mann. Han hadde imidlertid forandret personlighet siden han reiste, og var blitt mer fiendtlig innstilt overfor omgivelsene. På bakgrunn av dette forlot familien hans ham kort tid etter han kom hjem.
Senere avsluttet Skrue all sin forretningsvirksomhet og trakk seg tilbake til en villa i Andeby hvor han bodde i ensomhet helt til han møtte Donald og Ole, Dole og Doffen igjen en 1. juledag. (Gjenforeningen er delvis skildret i den første SMcD-historien "Jul på Bjørnefjell" (Carl Barks), delvis i Don Rosas "Eneboeren på herregården".) Etter denne gjenforeningen reiste Skrue igjen ut på mange nye eventyr, og på mange av de nye reisene tok han med seg Donald og guttene.
I sin opprinnelige utgivelse var seriene i Skrue McDucks liv og levnet ikke daterte, da forlaget ønsket å holde serien tidløs og derfor ikke etablere fødselsår og fastspikre årstall for høydepunktene i Skrues liv. Enkelte hendelser i serien er likevel faktiske historiske hendelser, og i senere utgaver har imidlertid serien blitt utgitt med kommentarer av serieskaperen selv, så man har likevel et klart bilde av hvilken tidslinje Skrue McDucks liv og levnet er basert på. I den siste utgivelsen (vedlegg til Donald Duck & Co 28/2011) tok utgiverne også med en oversikt over «Skrues utvikling» der de uttrykkelige årstallene var inkludert, noe som formodentlig innebærer at de nå er fullt ut kanoniske:
1867: Skrue blir født i Glasgow i Skottland.
1877: Skrue tjener sin første mynt (en amerikansk dime) som skopusser. Mynten inspirerer ham til å bli rik på ærlig vis. (Se lykketiøringen)
1880: Skrue reiser til USA for å jobbe på onkelens elvebåt, noe som blir starten på en rekke eventyr og jobber. Dette både i ulike deler av USA og i resten av verden.
1886: Skrue møter Gulbrand Gråstein for første gang i Sør-Afrika.
1898: Skrue har kommet til Klondike og blir rik under gullrushet.
1902: Skrue etablerer seg i Andeby og bygger Pengebingen der.
1930: Etter å ha reist jorden rundt og tjent penger i mange år, vender Skrue tilbake til Andeby som verdens rikeste mann.
1942: McDuck-imperiet stenger sin virksomhet.
1947: Skrue møter nevøene sine og blir inspirert til å ta opp igjen forretningsdriften.
I sine egne notater har Don Rosa også fastsatt 1967 som Skrues dødsår, men dette har aldri blitt nevnt eller bekreftet i vanlige serieutgivelser. De normale utgivelsene forutsetter at Skrue lever i beste velgående på 2000-tallet, i tråd med det vanlige prinsippet om at seriefigurers alder står på stedet hvil (slik Ole, Dole og Doffen har vært barn siden 1940-tallet). Enkelte serier har operert med helt andre tidslinjer, som når en pocket-historie fra åttitallet antyder at Skrue var ung på 1950-tallet. Man må tenke seg at ikke alle Skrue-serier foregår i riktig samme univers, og at historiene alltid kommer fra en verden der Skrue er en eldre mann i "nåtiden" og lar fortiden flyte tilsvarende.
Ett paradoks er at de fleste serieskapere fastholder Carl Barks' konsept om at den unge Skrue ble rik under gullrushet i Klondike (som skjedde sent på 1890-tallet). Dette gav en meningsfull kronologi da Barks utviklet Skrue-figuren rundt 1950, men er problematisk hvis Skrue ennå skal være i live på 2000-tallet. For det meste velger serieskaperne (og leserne) bare å overse dette.
Andre kilder
Ettersom Disney-serier ikke bare blir produsert av en rekke ulike forfattere, men også av en rekke ulike forlag, har det eksistert flere kanoner samtidig, og kanoner har brått blitt avløst av hverandre.
Et eksempel på dette er Guido Martinas og Guido Scalas historie «Spesialkaka»[3] der det kom fram at Skrue var lillebroren til Bestemor Duck. Slektskapet ble bekreftet og forsterket i Marco Rotas Donald Duck-biografi «Mitt liv i et eggeskall».[4] Begge disse historiene er utgitte i Skandinavia. Da Don Rosa skrev Skrue McDucks liv og levnet, var han imidlertid ikke klar over at et slikt slektskap eksisterte i Europa[5], noe som medførte at Skrue og Bestemor Duck ikke er søsken i denne serien. Etter at Don Rosas serie ble utgitt har slektskapet blitt gjort om til heller ikke å vært tilfelle i skandinavisk kanon, men det er egentlig ingen strenge forsøk på å være konsekvent. I 2011 publiserte det ukentlige bladet vedlegg med både «Mitt liv i et eggeskall» og Don Rosas Skrue McDucks liv og levnet med bare noen måneders mellomrom, uten å gjøre noe poeng av at historiene fremstiller Skrues slektsforhold til Bestemor på helt motstridende måter.
^Utgitt i Donald Duck & Co 10–12/1965, Gullegg (1988) og Carl Barks samlede verk, bind 25 (2006) (opprinnelig utgitt som «Lost Beneath the Sea» i Uncle Scrooge 46 (1964)).
^Utgitt i Donald Pocket 41 (1981) og Donald Pocket jubileumsbok 1968-1998 (1998) (opprinnelig utgitt som «Nonna Papera e la torta rivelatrice» i Topolino 909 (1973)).
^Utgitt i Mitt liv i et eggeskall (1985) og Donald Duck & Co 49/1998 (opprinnelig utgitt som «Buon Compleanno Paperino» i Happy Birthday Paperino (1984)).
