Skivesnegler eller posthornsnegler, (Planorbidae) er en familiesnegler som lever i ferskvann. De har som navnet antyder et flatt, skiveaktig skall, der vinningene ligger rett på hverandre og ikke forskjøvet slik at huset blir spir- eller kjegleformet som hos de fleste andre snegler.
Skivesnegler er utbredt over størstedelen av Norge. Enkelte er ganske vanlige, mens andre er sjeldne og finnes bare noen få steder. Tilsammen finnes det minst 11 norske arter. Flere snegler i andre familiegrupper ligner på skivesnegler og har en «posthorn-fasong» på skallet.
Skivesneglene gjenkjennes lett på skallet som er skiveformet, det vil si at spiralene (vridningene) ligger «inne i hverandre», flatt, og gjør skallet flatt. Det er ikke kjegleformet som en kremtopp.
Skallet er smalt og høyt, som en skive. Det er snodd mot venstre i motsetning til de fleste andre snegler som har høyrevridd skall. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. De fleste skal er høyrevridde, men noen (skivesnegler og blæresnegler) er venstrevridde. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Lungeåpningen er på venstre side. De norske artene av skivesnegler er mellom 3 og 35 millimeter lange.
Alle skivesnegler har hemoglobin i blodet og har derfor en mer eller mindre gjenkjennelig rød farge.
Levevis
Skivesnegler finnes i ferskvann, og er ikke så følsomme i forhold til vannkvaliteten. Noen kan leve i litt hardt vann og andre overlever også i lett brakkvann.
De legger gjennomsiktige egg innkapslet i faste, geleaktige klaser på planter, steiner og andre objekter.
