Island har i liten grad markert seg internasjonalt innen skiidrett, men det har vært nasjonal aktivitet innen både alpint og nordiske grener, og landet har hatt deltakere i internasjonale mesterskap. Fram til midten av 1990-tallet hadde landet et aktivt men stadig minkende skihoppmiljø.
Mesterskap og utøvere
Akureyri
Ísafjörður
Ólafsfjörður
Reykjavík
Siglufjörður
Steder som har arrangert islandsk mesterskap i hopp og kombinert
Islands Skiforbund ble stiftet i 1946,[1] men det første islandske mesterskapet på ski ble arrangert alt i 1937. Den islandske mesteren i kombinert ble lenge uoffisielt kalt skíðakóngur íslands - Islands skikonge.[2] Skimesterskapet, som de fleste årene hadde nordiske grener og alpint på samme sted, ble fram til 1990-tallet holdt på fire steder: Reykjavík, Siglufjörður, Ísafjörður og Akureyri. På 1970- og 80-tallet var det bare Siglufjörður og Ólafsfjörður som hadde skihoppere, og på 90-tallet var det bare i Ólafsfjörður at skihopping og kombinert ble utøvd.[3] Det siste islandske mesterskapet i hopp og kombinert gikk der i 1995, med bare lokale deltakere.[4] Siste gang det ble forsøkt å arrangere mesterskap i disse grenene var i 2002, da mesterskapet skulle ha gått i Ólafsfjörður, men det ble avlyst fordi ingen hadde meldt seg på.[5]
Tre islandske skihoppere har deltatt i OL. Jónas Ásgeirsson ble nummer 37 av 46 deltakere i St. Moritz i 1948, Ari Guðmundsson 35 av 43 i Oslo i 1952, og Skarphéðinn Guðmundsson 43 av 45 i Squaw Valley i 1960. Jónas og Skarphéðinn fra Siglufjörður gjorde det godt i islandske mesterskap - Jónas ble sju ganger mester i hopp og fem ganger i kombinert, mens Skarphéðinn vant hopp fem ganger og kombinert én gang. På 1970-tallet var Björn Þór Ólafsson fra Ólafsfjörður helt dominerende. Han ble islandsk mester i hopp ti ganger og i kombinert elleve ganger. Sønnen[6] Ólafur Björnsson vant både hopp og kombinert sju ganger på 1980- og 90-tallet.
Hoppbakker og lengste hopp
Stefán Þórarinsson satte islandsk lengderekord med 46,5 meter i Hvanneyrarskál i Siglufjörður i 1939.[7] 22. april 1946 ble hans rekord slått av tre hoppere samme sted, da Jónas Ásgeirsson var lengst med 54 meter.[8] I mars 1970 hoppet norskeDag Jensvoll (kombinertløper og senere norsk landslagstrener) 61,5 meter i Stóra-Bola i Siglufjörður.[9] Noen dager senere, 27. mars, strakte han seg til 63 meter da han var gjest og prøvehopper under det islandske mesterskapet samme sted. Björn Þór Ólafsson, som vant både hopp og kombinert, nådde 53 meter i sitt lengste hopp.[10] Året etter gjorde Björn Þór Ólafsson det lengste hoppet som er gjort av en islending under det islandske mesterskapet, da han hoppet 59,5 meter i Hlíðarfjalli ved Akureyri.[11] I en artikkel i avisen Morgunblaðið i 1980 nevnte idrettsleder Kristján Möller i Siglufjörður at det lengste hoppet som var gjort på Island var 64,5 meter, i Hvanneyrarskál i Siglufjörður.[12]
Alle Islands tre OL-deltakere har hoppet like langt eller lengre enn rekorden satt hjemme på Island. Lengst i OL var Skarphéðinn Guðmundsson, som hoppet 64 meter i begge omgangene i OL i 1960.[13] Han nådde 80 meter på trening,[14] og var sannsynligvis den islending som hadde hoppet lengst inntil Anton Øyvindsson slo denne rekorden i Lierberget (Hamar-Norge) i 2017. Han hoppet da 66 meter i K70 under Vårspretten.[15]
Utenom hoppbakkene i Siglufjörður og Akureyri har det også vært bakker i Reykjavík, Ísafjörður og Ólafsfjörður med størrelse opp mot K50. Akureyri fikk ny K45-bakke på slutten av 1970-tallet.[16] I samme tidsrom erstattet en ny K45-bakke ved Ásgarð ved Reykjavík en eldre bakke samme sted.[17] Så tidlig som i 1956 hoppet Jónas Ásgeirsson 53 meter i Ólafsfjörður, landets til da nest lengste hopp.[18] Nede i selve tettstedet ble en K17-bakke åpnet i 1970.[19] En ny K50-bakke med flomlys og heis ble senere bygd litt lenger unna tettstedet.[20] På begynnelsen av 1980-tallet ble det bygd ny hoppbakke ved Hólshyrnu i Skútudal ved Siglufjörður, med flomlys og heis. Den var i 1985 på K45, men det var planlagt å utvide den til K70.[21][22] Utvidelsesplanene ble imidlertid ikke realisert.
^Þjóðviljinn oppgir på sin liste fra 1947 at Jón Þorsteinsson vant. Dette ser ut til å være feil - både Morgunblaðið og Dagur oppgir i sine referat fra mesterskapet Jónas Ásgeirsson som vinner, og har ikke Jón Þorsteinsson blant de tre beste.