Klubben spiller i grønne trøyer med hvit besetning, hvite bukser og sorte strømper med hvit nedbrett. Hjemmebane er Marienlyst stadion i Drammen (siden 1924).
Drafn har drevet med fotball helt siden stiftelsen i 1910. Klubbens beste resultater i denne idretten skriver seg fra stiftelsen fram til krigsutbruddet i 1940. I perioden 1914–1916 var de som ett av seks lag med i prøveligaen, det første forsøket på organisert seriespill i Norge. Drafn vant denne serien foran Brann, Bergen. Drafn kom til finalen i Norgesmesterskapet i 1927, men tapte 0–4 for Ørn, Horten. I tillegg tapte klubben åtte semifinaler fra 1914 til 1939. De var også finalist i junior-NM i 1960, men tapte der 0–1 for Fredrikstad FK etter omkamp.
På slutten av sekstitallet opplevde klubben igjen en viss suksess. Sesongen 1969 vant Drafn 3. divisjon avdeling Østland/Nordre og rykket opp i 2. divisjon. Drafn vant avdelingen på målforskjell, da både Lillestrøm SK og Strømmen IF endte på samme poengsum.
Fra 1997 til 1999 var Drafn i 2. divisjon, mens i 2018 skal klubben spille i 5. divisjon, etter opprykk fra 6. divisjon i 2017.[1]
Snuoperasjon i Cupen
Da Drafn fikk besøk av Nidelv i cupen i 1964, sto de for noe som ligner på tidenes snuoperasjon. I første omgang ble hjemmelaget rundspilt og lå under 1–4 til pause. Med 20 minutter igjen av 2. omgang, scoret hjemmelaget sitt andre mål. På overtid utliknet de til 4–4, og fikk dermed ekstraomganger. Der scoret Drafn ytterligere fire ganger og vant kampen 8–4.
Da NFF startet med seriespill for damer i 1977, startet Drafn damelag. Laget vant 14–0 over Skiold i første kamp, og var til slutt ett mål fra kretsmesterskap (0–1 i siste kamp mot Loesmoen). Høsten 1979 spilte laget kvalifisering for den nyopprettede 1. divisjon. Det ble uavgjort 0–0 mot Trosvik på Jordal Kunstgress, og omkamp uken etter. Det sto fortsatt 0–0 et par minutter før full tid i omkampen, da laget satte alt inn på å få en avgjørende scoring. Eget innkast ble spilt i retning keeper som var på vei ut, og midtstopperen forlenget ballens bane. 0–1 på selvmål og drømmen om eliteseriespill var knust.
Laget ble kretsmester i Buskerud 1980, og kvalifiserte seg for den nyopprettede 2. divisjon. Laget spilte noen sesonger i 2. divisjon, men måtte gi tapt for manglende rekruttering i 1987.
Klubben gjorde nok et forsøk på damefotball på 1990-tallet, men dette forsøket ble skrinlagt i 2005.
Bandy 1912–1997
Drafn var en av de ni klubbene som gikk sammen for å stifte Norges Bandyforbund i 1920.[2] Dette gjorde de sammen med Drammens Idrettsforening, Frigg, Hasle, Kjapp-Rjukan, Mercantile, Rapp-Trondheim, Ready og Trygg. Drafn etablerte seg raskt som den ledende norske klubb innenfor sporten. Klubben nådde sin første NM-finale i 1924 og tok sitt første norgesmesterskap i 1926. Sitt siste mesterskap tok laget i 1991. Drafn har totalt 19 NM i seniorklassen og er blant tidenes mestvinnende norske bandyklubber. På grunn av sviktende rekruttering gikk klubben inn i Drammen Bandy i 1997, men fram til det hadde Drafn holdt seg i den øverste divisjonen helt fra man startet med landsomfattende seriespill i 1932.
Fire viktige profiler for Drafn i bandy er Rolf Langeland, som med sine 65 landskamper er den drammenseren som har spilt mest på landslaget; Roar Løwer Nilsen, som dominerte på klubb- og landslag på 1960- og 70-tallet; Per Torgeir Waage, som under flere VM ble kåret til verdens beste målvakt; samt Einar «Bror» Andersen som tok 11 norske mesterskap med 23 år mellom første og siste kongepokal. 46 spillere har representert Drafn på det norske landslaget.[3]
Klubben meldte på seks spillere til damelandslaget høsten 1979, og spilte et par kamper på ettervinteren 1980 mot Hasle/Løren og Manglerud/Star, begge med suksess. Sesongen 1980/81 ble det spilt serie med seks lag, og Drafn sikret andreplassen bak Vålerengen. Laget var hele tiden nest best i Norge, men måtte gi tapt for manglende rekruttering i 1987.
Ishockey 1952–1960
Drafn startet med ishockey i 1952 og spilte seg på kortest mulig tid fra 4. divisjon til toppserien. De ble nummer 4 i toppserien i 1955, og var i eliteserien i tre sesonger. Klubben trakk seg fra ishockey i 1960, ettersom det var bandyspillerne som også spilte ishockey.
Curling
Drafn tok på generalforsamlingen i 2012 opp curling på sitt program. Curlingavdelingen drev tungt uten anlegg, og ble nedlagt i februar 2017. Samtidig overtok klubben et serior damelag i volleyball. Tidligere i klubbens historie har det vært forsøk med innebandy og landhockey på uoffisiell basis.
Drafnkollen ble innviet i 1939, og ble nedlagt i 1970. Bakkerekorden er på 90,5 meter og innehas av Gudtorm Heldal, Strømsgodset (senere Drafn). Drafn arrangerte NM på ski i 1946 og 1956. Hoppingen foregikk i Drafnkollen, og langrennene hadde start og målgang på Gamle Gress på Marienlyst.
Drafnkollen er nå navnet på en vei som fører fra Austadveien opp til boligområdet ovenfor hoppbakken. Sletta i bakken er nå fotballbane, den eneste banen i verden der det var en barnehage under den ene corneren.
Barnehagen ble i 2011 flyttet og ligger nå bak det ene målet. Nytt kunstgress ble innviet 7. oktober 2016, med en 9-erbane og tre 7-erbaner. Samtidig ble det installert flomlysanlegg. Fotballbingen fikk nytt kunstgress i august samme år.
Klubbhus
Tidligere lå det to hytter på nedsiden av sletta. Den ene var selskapslokale med et lite kjøkken, den andre garderobe, dusj, badstue og peisestue. Disse ble i 1980 revet for å gi plass til et nytt klubbhus, som inneholder garderobe, dusj, badstue, selskapslokaler, kontorer, kjøkken, kiosk samt en hybel.
I 1991 ble det bygget barnehage under «Corneren», men denne er nå revet og en ny barnehage er oppført i 2010. I samband med ombyggingen ble det en betydelig renovering av klubbens parkeringsplass.
Klubben har siden 2006 arbeidet med å opparbeide en kunstfrossen skøytebane i flerbrukshall ved siden av fotballbanen.
Drafn de siste årene
Idretten er fargeblind
1. januar1996 satte Drafn i gang antirasisme- og integreringsprosjektet «Idretten er fargeblind». Dette hadde bakgrunn i at klubbens primære nedslagsfelt i de senere år, Austad/Fjell, består av en betydelig andel personer med fremmedkulturell bakgrunn. Drafns uttalte målsetning var : «utvikling av idrettsarbeidet i Drafns lokale nedslagsfelt, med sikte på å forbedre flerkulturell integrasjon og fjerne fremmedfrykt gjennom målrettet informasjon, nye aktivitetstiltak og bedrede sportslige tilbud»[4] I praksis var tiltakene klubben satte i verk blant annet idrettsskoler, fotballturneringer og informasjonsarbeid.
Drafn fikk både mye goodwill og støtte i form av kroner og øre etter hvert som «Idretten er fargeblind» ble etablert. I 2001 ga Kulturdepartementet 500 000 kroner til Norges Fotballforbund øremerket Drafns prosjekt og to andre tilsvarende prosjekter,[5] og i 2002 mottok klubben en plakett fra det europeiske fotballforbundet (UEFA).[6] Utover 2000-tallet viste det seg imidlertid å bli vanskelig å opprettholde aktiviteten på prosjektet.
Sportslig nedgang
Sportslig har klubben i de senere år slitt med å leve opp til sine store meritter. Man har slitt med manglende rekruttering gjennom flere år, og i 2008 hadde ikke klubben aldersbestemte lag overhodet. Lokalavisa Drammens Tidende rettet dette året et kritisk søkelys mot klubben. De kalte «Idretten er fargeblind» en flopp og hevdet at klubbens største problem var at foreldre med fremmedkulturell bakgrunn generelt manglet dugnadsånd.[7] Drafn imøtegikk kritikken ved blant annet å forsøke å mobilisere klubbens mange sympatisører og tidligere medlemmer til å ta ansvar for klubbens fremtid. Kortsiktige tiltak var å sette i gang fotballskole og et mer aktivt samarbeid med naboklubbene. Drafn har per dags dato om lag 200 medlemmer.
Klubbens junioravdeling gjenoppsto våren 2015 med et G16-lag og et G13-lag. Samme vår gjenoppsto også bandyavdelingen med et knøttelag. Rekrutteringsarbeidet i begge grener ventes å øke de neste årene.
