Single Room Furnished er en amerikanskdramafilm fra 1968, regissert av Matt Cimber og produsert av Empire Film Studios og Unifilm. I hovedrollene spiller Jayne Mansfield, Dorothy Keller, Fabian Dean, Billy M. Greene og Terri Messina. Filmen handler om en ulykkelig kvinne som ender opp som prostituert, etter å ha blitt forlatt av flere menn. Manus er skrevet av Matt Cimber og Michael Musto, basert på et teaterstykke skrevet av Gerald Sanford.
Handling
Tenåringsjenten Maria beundrer den vakre nabokvinnen Eileen, til hennes mors store fortvilelse. Vaktmesteren i bygget bestemmer seg for å fortelle Maria en historie som kan få henne på bedre tanker. Han forteller om de to ungdommene Frankie og Johnnie som blir forelsket og gifter seg. Ekteskapet blir imidlertid ikke slik de hadde håpet, og da Johnnie blir gravid forlater Frankie henne. Johnnie ender opp med å miste barnet. Hun endrer da utseendet sitt, får seg jobb som servitrise og begynner å kalle seg Mae. En dag oppsøker hun vennen Charley. Mae forteller at hun har blitt gravid etter å ha tilbrakt en natt med en mann hun møtte på jobben. Hun har ingen mulighet til å kontakte ham, og vet ikke hva hun skal gjøre. Charley synes så synd på Mae at han ender opp med å fri til henne. Ikke lenge etter innser han at det egentlig er venninnen sin, Flo, han vil gifte seg med, og avbryter forlovelsen med Mae. Alene og forlatt på nytt bestemmer Mae seg for å adoptere bort barnet. Hun endrer også utseendet sitt enda en gang, begynner å jobbe som prostituert og kaller seg Eileen.
Etter å ha fått vite dette innser Maria at Eileen kanskje ikke levde et så glamorøst liv som hun hadde trodd. Eileen på sin side har fått en ivrig beundrer i den usikre sjømannen Billy. Han har hele livet blitt mobbet på grunn av de lange armene og de store ørene sine, og ofte blitt kalt «ape». Billy føler imidlertid at Eileen aksepterer ham, og ønsker derfor å gifte seg med henne. Eileen svarer først ja, men da Billy ved et uhell ødelegger en dukke som hun har spart fra sitt første ekteskap vil hun ikke ha noe mer med ham å gjøre. Hun kaller ham «ape», noe som gjør Billy så opprørt at han retter en pistol mot henne. Eileen bare fortsetter, men i stedet for å skyte henne løper Billy utenfor huset og skyter seg selv. Ikke lenge etterpå får hun en ny kunde på besøk, og gjør seg klar til jobb.
Matt Cimber og Michael Musto skrev manuset basert på et teaterstykke, skrevet av Gerald Sanford.[1] Cimber, som hadde erfaring som teaterregissør, hadde sin debut som filmregissør med denne filmen. I hovedrollen spilte hans kone, Jayne Mansfield. Musto, som produserte filmen, var skeptisk til Cimbers manglende erfaring, men ble presset av Mansfield til å ansette ham likevel.[2]
Innspillingen av filmen ble fullført i april 1966.[3] I månedene som fulgte ble den bare sett av en håndfull personer på private visninger.[2] Mansfield innså at filmen ikke var blant hennes beste, men mente at den likevel kunne få folk til å innse hva hun kunne få til, dersom de fikk muligheten til å se den.[2] Ekteskapet mellom Mansfield og Cimber tok slutt noen måneder etter at innspillingen var fullført. Grunnet problemer med å få i stand en distribusjonsavtale ble ikke filmen utgitt før i august 1968, året etter Mansfields død.[4]
