Han var den eldste av ti søsken på et småbruk, og kjøpte som ung morens hjemgård, hvor han livnærte seg som fisker og bonde. Han solgte gården i 1921, tok utdanning ved Bladmannaskulen i Bergen, og arbeidet deretter som journalist. Han sluttet som fisker i 1928, etter at de to første bøkene hadde utkommet. Fra 1932 var han bosatt i Skudeneshavn.[1]
Han debuterte i 1923 med romanen Taparen, og skrev i alt 5 skjønnlitterære bøker og noen lokalhistoriske bøker. Forfatterskapet har preg av Nes' bakgrunn i fiskerbondebygdene, og et sentralt tema er «vansken med å vere menneske mellom medmenneske» og alle tre romanene ender med av hovedpersonene «vart tekne av sjøen, etter at dei først har vorte taparar i samværet med sin medmenneske.»[1].
Forfatterskap
1923: Taparen, roman
1927: Vikstadfolket, roman
1930: Skudeneshavns sjøfartshistorie, lokalhistorie. Medforfatter Alf Midbøe. Ny utgave 1947: Skudeneshavn sjøfart- og byhistorie
1939: Rogaland fiskarsoga i eldre og nyare tid, lokalhistorie
1943: Berre akta deg du!, barnebok
1947: Rømingen i vinternatta, roman
1948: Tora og morfar reiser heim, noveller
1963: Skudeneshavn sparebank gjennom 100 år, 1863-1963, lokalhistorie. Medforfatter
