Langham gav nye bestemmelser mot akkumulasjon av embeder innen kirken, og forsøkte ved sine visitaser av kirker og klostre å få satt en stopper for misforholdene han kom over.[trenger referanse] I 1367 gav han presten John Ball prekenforbud og i 1368 grep han inn i den bitre teologiske striden mellom Uthred Boldon (død 1396) og William Jordan, begge teologer ved universitetet i Oxford, ved at han selv forfattet 30 artikler om nåde og om de ikketroendes forløsning.[trenger referanse]
Kardinal
I 1365 og 1366 hadde Langham vært involvert i anti-pavelige tiltak i England, men han ble allikevel utnevnt til kardinal i 1368. Dette førte til at han tapte sitt gode forhold til kong Edvard III.[trenger referanse] To måneder etter å ha blitt kardinal gikk han derfor av som erkebiskop, og reiste til Avignon, der paven residerte på denne tiden. Han ble tatt i nåde, og fikk lov til å inneha mindre embeter i England. I 1374 ble han igjen valgt til erkebiskop av Canterbury, men takket nei til dette.[trenger referanse]
