Etter det tyskeangrepet på Norge tok han seg over til Storbritannia.[2] Han gikk der inn i tjeneste på undervannsbåtene den britiske marinen stilte til rådighet for Norge og gjennomførte det britiske undervannsbåtsjefskurset.[2] Fra 1941 var han nestkommanderende og kommanderende sjef på «B1», «Ula» og «Utsira».[2] Tjenesten medførte en rekke tokt til norskekysten, inkludert oppdrag i forbindelse med etterretningsoppdrag og spesial operasjoner i Norge. Han gjennomførte med hell angrep på tyske overflatefartøyer så vel som undervannsbåter.
Valvatne ble tildelt Krigskorset med sverd i statsråd 13. oktober1944. Etter forslag fra sin overordnede og med støtte fra Sjøforsvarets overkommando ble han hedret «for fremrakende [sic] innsats som sjef for undervannsbåten «Ula» vinteren 1943–44.» Innstillingen var hemmelig og forholdsvis omfattende, med detaljer angående tid, sted og resultat av operasjonene. Forsvarsdepartementet mente at «løytnant S. Valvatne på en særlig fremrakende [sic] måte har utmerket seg og at han dermed har gjort seg fortjent til Krigskorset m/Sverd.»[3]
Valvatne fortsatte etter andre verdenskrig sin tjeneste i Sjøforsvaret. I 1947 ble han sjef for det norske ubåtvåpenet, en stilling han hadde til 1953.[2] Han var videre sjef for 2. fregattdivisjon, hovedlærer ved Forsvarets høgskole og stabssjef i Sjøforsvarsstaben.[2]
Etter tjenesten i Sjøforsvaret ble han i 1969 losoldermann i Oslo.[4]
Han er gravlagt i Stalsberghagen i Skedsmo kommune.
Bibliografi
Valvatne, Sigurd: Med norske ubåter i kamp, Eide Forlag, Bergen, 1954
Referanser
^abKommunal folketelling 1922 for Bergen kjøpstad, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
^abcdefghij«Nekrologer. Sigurd Valvatne», Aftenposten, 27. desember 2004, s. 13
