Sigurd Kolsrud (1888–1957) var en norsk filolog og målføregransker som virket som professor ved Universitetet i Oslo i over tretti år (1923–1957).
Kolsrud var født på Østre Toten, og var bror av professoren i teologi og kirkehistorikeren Oluf Kolsrud. Sigurd Kolsrud var far til professoren i etnologiKnut Kolsrud og professoren i teoretisk fysikk Marius Kolsrud, og bestefar till den svenske professoren i matematikk Torbjörn Kolsrud.
Kolsruds første arbeidsplass var Riksarkivet, og han fortsatte med å dyrke sine arkivariske interesser da han fikk etablert Norsk Målførearkiv i 1936. Samtidig var han en av de første lederne av Norsk Ordbok.
Som professor i nynorsk skrev han om norske målføre, særlig på Østlandet, og gav ut språkhistoriske og kulturhistoriske kildeskrifter.
Det har blitt innvendt[av hvem?] at Kolsrud var noe av en tradisjonalist og at han hadde et konservativt faglig syn.[trenger referanse] Dette blir blant annet brukt til å forklare hvorfor det junggrammatiske teorigrunnlaget fikk et lengre liv innenfor den norske målføregranskingen enn det gjorde i mange andre land.[trenger referanse]
