Sig Thor var en av stifterne da Norsk Entomologisk forening ble stiftet i 1904, men skal senere ikke ha vist større interesse for foreningen, da han visstnok bare skal ha vært på ett av møtene.[3] Thor ble tidlig interessert i naturen og insekter, særlig biller (Coleoptera), og i 1894 gav han ut en exkursionsfauna for norske biller, der han ga norske – ofte fantasifulle – navn til flere av artene.[4]
Senere ble hans interesse for midder vakt, og dette var en dyregruppe ingen tidligere hadde arbeidet med i Norge. Han var dermed den første araknolog i Norge og arbeidet særlig med de vannlevende middene. I årene 1897–1901 ga han ut fire publikasjoner om hydrachnider, hvor han beskriver en rekke arter og slekter.
Ros og kritikk
Sig Thor skal ha vært en kontroversiell person og fikk både ros og ris.[5] Han arbeidet med midder og ryddet opp i et felt av zoologien som på den tiden var nesten helt ukjent. Særlig fikk han ros for sitt grunnleggende arbeid om den vanskelige slekten Lebertia (midder). Hans arbeide omfattet også midder fra Afrika og Asia. Russiske forskere henvendte seg flere ganger til Thor for å bearbeide materiale fra forskjellige ekspedisjoner i Kaukasus og arktiske områder. Da han var 72 år gammel foretok han en reise til Spitsbergen, der han undersøkte den lite kjente faunaen av land- og ferskvannsartropoder (leddyr i ferskvann). Hans beskrivelse av disse undersøkelsene ble senere publisert i Skrifter om Svalbard og Ishavet..
Sig Thor fikk kritikk, særlig fra den svenske araknologen O. Lundblad, som hevdet at Thors artsbeskrivelser var utilfredsstillende og vanskelige å identifisere.[6] Lundblad påpekte hvor viktig Thors samling av preparater var for en studie av hans artsbeskrivelser.[7] Dette gikk inn på Thor, som følte seg sveket og skuffet. I sitt testament bestemte han seg for at samtlige av hans preparater skulle tilintetgjøres etter hans død, noe som også ble utført.[3]
Publikasjoner
Sig Thor har skrevet en rekke publikasjoner, L.R. Natvig lister opp nær 200 arbeider.[3]
