Han var (2020) den lengst sittende japanske statsminister.[35][36]
Abe var en eksponent for de mest konservative strømninger i den liberaldemokratiske parti, så vel som en av de mest nasjonalistiske. Han døde etter at han ble utsatt for et attentat da han drev valgkamp i 2022.
Liv og virke
Bakgrunn
Abe ble født inn i en politisk familie: hans bestefar Kan Abe og hans far, Shintarō Abe, var begge kjente politikere. Shintarō ledet en fraksjon innen Det liberaldemokratiske partiet, hadde en rekke posisjoner i regjering og parti (blant annet utenriksminister[37]) og var på et tidspunkt kandidat til å bli landets statsminister. Han ble imidlertid viklet inn i en politisk skandale, ble syk og døde i 1991. Shintarōs kone var den tidligere Yoko Kishi, datter av statsminister Nobusuke Kishi, som igjen var bror av statsminister Eisaku Sato. Således hadde Shinzō politiske bånd på begge sider av familietreet.
Han arbeidet i den private sektor inntil 1982, da han begynte å arbeide i staten, og fikk forskjellige stillinger innen offentlig forvaltning: sjefsrådgiver for utenriksministeren, privatsekretær for generalsekretæren i Det liberaldemokratiske partiets hovedforsamling, og privatsekretær for partiets generalsekretær.[39]
Abe var hovedforhandler i det japanske parlamentet på vegne av de japanske familier som ved kidnapping var ført fra Japan til Nord-Korea, og sammen med president Koizumi møtte han Nord-Koreas leder Kim Jong Il i 2002. Hans nasjonale popularitet steg da han krevde at besøkende i Japan fra Nord-Korea og som var av denne gruppen, skulle få forbli i Japan, trass i at Nord-Korea hadde forlangt at de skulle sendes tilbake.[40]
Statsminister 2006–2007
Da riksdagen valgte 52-årige Shinzō Abe til statsminister høsten 2006, ble han den yngste etter den andre verdenskrig og den første født etter krigen. Han overtok den 26. desember 2012 som landets 90. statsminister, etter sin partifelle Junichiro Koizumi.
Han leverte sin avskjedssøknad den 13. september mindre enn ett år etter,[41][42] og ble den første i en rekke av statsministere som ikke ble sittende lengre enn ett år.
Den grunn han angav i pressekonferansen daten før avskjedssøknaden ble levert, var blant manglende støtte for Japans oppdrag i Afghanistan, og at hans personlige tap av popularitet var til hinder for å få vedtatt en ny antiterrorlov. Fra hans parti ble det sagt at Abe dessuten slet med helsen.[43] Den 26. september 2007 ble Abe offisielt avløst som statsminister av sin partifelle Yasuo Fukuda.
Shinzō Abe fortalte på et senere tidspunkt at den sykdom hadde bidratt til at han trakk seg, var ulcerøs kolitt, men at han senere hadde kommet seg ved bruk av en ny medisin, asacol, som tidligere ikke hadde vært tilgjengelig i Japan.[44] Etter at han ble statsminister på nytt, pekte han på sitt eget tilfelle for å gå inn for at tiden det tok for å få godkjenning på nye medisiner, burde kortes ned.[45]
Statsminister 2012–2020
I september 2012 vant Abe kampen om ledervervet i Det liberaldemokratiske parti mot Shigeru Ishiba, og ble med dette leder av opposisjonen.[46] Han ble den 26. desember innsatt som statsminister etter et valgskred i partiets favør den 16. desember samme år.[47] Med dette ble Abe den første statsministeren som returnerte til vervet etter Shigeru Yoshida i 1948.
På grunn av sitt besøk til Yasukuni-helligdommen utløste Folkerepublikken Kina en diplomatisk krise. Også relasjonene til Sør-Korea forverret seg.[48] Helligdommen inneholder et sjeleregister, en liste over falne som æres der. Blant disse er navnene til noen japanske krigsforbrytere fra Andre Verdenskrig.
Shinzō Abe var tilhenger av atomkraft. Etter Fukushima-ulykken (mars 2011) ble mange av landets mer enn 50 atomkraftverk stengt. Abe kunngjorde at atomkraftverkene som var stengt ned som følge av hendelsene i Fukushima ville bli satt i drift igjen og at byggingen av nye atomreaktorer ville bli gjenopptatt, etter en grundig sikkerhetssjekk.[49]Sendai kjernekraftverk var det første kjernekraftverket som ble startet på nytt den 11. august 2015.[50]
På tross av den store valgseieren i desember 2012 valgte Abe å utskrive valg førtidig, til avholdelse den 14. desember 2014. Ved valget oppnådde Abes parti en mindre fremgang, den den skaffet partiet majoritet i det japanske parlament, og Abe kunne deretter fortsette som statsminister for nok en periode. i 2017 kunne han etter valgene fortsette i nok en periode.
Statsminister Abes økonomiske reformpolitikk fra januar 2013 (kalt abenomikusu - abenomics - , et portmanteau dannet etter forbilde fra det amerikanske reaganomics) skulle bryte den langvarige deflasjonen i Japan samt øke veksten i BNP som i årtier hadde ligget under det strukturelle nivå. Det skulle skje ved lettere adgang til penge/kapital ved en lempelig finans- og pengepolitikk; et kredittfinansiert konjunkturprogram; og reformer og dereguleringer. Det skulle skje via en nedskrivning av den japanske yen for å øke konkurranseevnen på eksportmarkeder, og ved stimulere økonomien for å unngå å havne i en likviditetsfelle.
I juli 2006 hadde Abe gitt ut boken Utsukushii kuni e (美しい国へ '[Veien] mot et vakkert land'), som stort sett fortonet seg som et valgkampmanifest. I den skrev han for eksempel at grunnlovens paragraf 9, som er kontroversiell blant høyrepolitikere og som blant annet forbyr krigføring og trussel om militær makt, bør endres slik at landet kunne anta en ny militær rolle. De fisjoner han der trakk opp, begynte han å realisere som statsminister:
Shinzō Abe så for seg en mer uavhengig kurs i Japans utenrikspolitikk på grunn av spenninger med Folkerepublikken Kina og Nord-Koreas atomvåpenprogram. For dette formålet ble våpenutgiftene økt betydelig og selvforsvarsstyrkene ble mer eksplisitt anerkjent som Japans offisielle væpnede styrker. Paragraf 1 i den japanske grunnloven artikkel 9 ville han beholde, men andre deler justere slik at selvforsvarsstyrken fikk slik ny profil. I Shūgiin (Japans underhus) hadde Abe ⅔ flertall; nok til en grunnlovsendring. Dessuten, frem til valgene i 2019, var mer enn ⅔ av Sangiin-parlamentsmedlemmer også medlemmer av pro-konstitusjonelle partier. Ikrafttredelsen av den nye grunnloven ble av Abe satt til år 2020.[51] Helt i mål kom Abe ikke; hans fratreden kom imellom.
Abe var i likhet med sine forgjengere fundamentalt imot å ta imot migranter. I særdeleshet gjaldt dette flyktninger. I perioden fra 2013 til 2018 ga Japan asyl til totalt 134 flyktninger - bare i 2017 hadde nesten 20.000 søkt om asyl og nesten alle fått avslag.[52] Men på grunn av de dystre demografiske trender i Japan og påfølgende mangel på arbeidskraft, introduserte Abe en ny visumreguleringslov i april 2019, noe som gjorde det lettere for innbyggere i sørøstasiatiske land å arbeide i Japan i opptil fem år.[53]
Japan var under covid-19-pandemien tidlig ute med å erkjenne bruk av munnbind som et sentralt virkemiddel for bremsing av smittespredning. For å komme igang med bred anvendelse, ble det sendt masker til alle familier - tiltaket fikk straks tilnavnet abenomask (アベノマスク, Abe-No-Mask, abenomaske).[54][55][56][57] Kort etter, i mars 2020, kunngjorde Abe at han i samråd med Den internasjonale olympiske komités president Thomas Bach på grunn av pandemien forskjøv De olympiske sommerleker 2020 i ett år.[58]
Fratreden
I slutten av august 2020 meddelte Shinzō Abe at han skulle fratre som statsminister på grunn av svekket helse.[59] Han hadde da en tid stadig hatt sykehusbesøk. Han gav ved sin avgang uttrykk for beklagelse over at det var visse prosjekter han ikke hadde kunnet fullr realisere, slik som forfatningsreformen og løsningen av konfliktene med Nord-Korea og med Russland.[60]
Den 16. september 2020 ble posten som statsminister overtatt av hans partifelle Yoshihide Suga.
Myrdet i 2022
Shinzō Abe, da 67 år gammel, ble skutt den 8. juli 2022 på et valgarrangement i byen Nara i prefekturet Nara,[61] der han talte til støtte for en partifelles kandidatur, to dager før det neste parlamentsvalget. Abe ble brakt til sykehus i Kashihara der han ble erklært død. Tetsuya Yamagami, en 41 år gammel mann, ble pågrepet rett etter å ha skutt Abe med et hjemmelagd våpen.[62] Han tilstod, og sa at han var sint på «en spesiell religiøs gruppe» og skjøt Abe fordi han mente at «det var forbindelser mellom den religiøse gruppen og Abe».[63][64][65] Yamagami sa at hans mor var blitt hjernevasket av en religiøs gruppe og blitt bankerott. Han hadde drept Abe fordi han trodde Abe var den som spredte den religionen til Japan.[66][67] Yamagami hevdet at han ikke hadde noen opposisjon mot Abes politiske meninger.[63]
Takeo Hoshi, Phillip Y. Lipscy (utg.): The Political Economy of the Abe Government and Abenomics Reforms. Cambridge University Press, Cambridge 2021, ISBN 978-1-108-84395-9.
Referanser
^Encyclopædia Britannica Online, oppført som Abe Shinzo, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Abe-Shinzo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1954[Hentet fra Wikidata]
^Munzinger Personen, oppført som Shinzo Abe, Munzinger IBA 00000025850, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Roglo, Roglo person ID p=shinzo;n=abe, oppført som Shinzo Abe[Hentet fra Wikidata]
^abcSankei Shimbun Co., «安倍氏に従一位、大勲位菊花章頸飾を授与», verkets språk japansk, publisert i Sankei Shimbun, utgitt 11. juli 2022, besøkt 11. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
