Shantou (kinesisk: 汕頭; pinyin: Shàntóu; tidligere mer kjent med stavemåten Swatow, tildels som Suátao) er en kinesisk storby og by på prefekturnivå i provinsen Guangdong ved Kinas kyst mot Sørkinahavet, og en viktig havneby i lange tider. Befolkningen anslås (2004) til 1 221 000 innbyggere.
Shantou var en av de første «spesielle økonomiske soner» i Folkerepublikken Kina, men i motsetning til de fleste andre byer, som Shenzhen, Xiamen og Zhuhai, uteble den økonomiske oppblomstringen. Men byen har det eneste universitetet i den nordøstre delen av Guangdong-provinsen.
Shantou var lenge en fiskelandsby under byen Tuojiang i Jieyang-distriktet under Song-dynastiet (960-1279). Under Yuan-dynastiet ble den til byen Xialing. I 1563 var Shantou del av Chenghai-distriktet i Chao-prefekturet (Chaozhou). Så tidlig som i 1574 fikk Shantou tilnavnet Shashan Ping. På 1600-tallet ble det laget en kanonplattform kalt Shashan Toupaotai i byen, og det er dette navnet som i forkortet versjon gjenfinnes i dagens navn «Shantou».
Shantou fikk moderne bystatus i 1919, og ble utskilt fra Chenghai i 1921. Mellom 1983 og 1989 var den gamle situasjonen snudd på hodet ved at det var Shantou som administrerte nabobyen og den gamle handelsmetropolen Chaozhou.
Shantou har likesom nabobyen i nord, Chaozhou, særlige bånd til Thailand, ettersom størsteparten av den kinesiske befolkningen der har sine røtter i området rundt Shantou.
De fleste av innbyggerne identifiserer seg som teochew. Det er også mange hakkaer, særlig i distriktene Chaoyang og Chaonan.
Administrasjon
Byprefekturet Shantou har jurisdiksjon over 6 distrikter (区 qū) og ett fylke (县 xiàn).
