Scheherazade (persisk: شهرزاد Shahrzad) er et storslagent symfonisk dikt, Op. 35, fra 1888 i fire satser basert på eventyrsamlingen Tusen og én natt som er skrevet av den russiske musikkprofessoren Nikolai Rimskij-Korsakov.
Handling
Tusen og en natt er en fortelling om hvordan Scheherazade redder seg fra å bli drept av Sultanen av Shahyrar som har sverget at han skal drepe sine koner etter den første natten. Når Scheherazade står for tur har hun lagt en plan. Hver natt etter bryllupet forteller hun ham historier, og når morgenen kommer sørger hun for at Sultanen er så spent på hvordan det går videre at han utsetter henrettelsen.
Musikk
Den første satsen kalt «Havet og Sinbads skip» er et sjølandskap dominert av to musikalske ideer. Satsen åpner med et kraftfullt tema som trolig portretterer den blodtørstige Sultanen. Videre høres en varsom melodi i solofiolinen som representerer Scheherazades myke stemme. Andre sats, «Historien om Prins Kalandar», forteller om en omreisende prins fordekt som en munk. Halvveis får vi høre en romantisk fortelling om «Den unge prinsen og den unge prinsessen».
Finalen er tredelt og består av «Fest i Bagdad», «Havet» og en voldsom beskrivelse av Sindbads forlis i «Skipet forliser», før vi helt til slutt atter en gang får høre Scheherazades vakre stemme som minner oss på at det hele bare er en fortelling og hendelsene bare eksisterer i fantasien.
