PROFILBARU.COM

Rustøye
	Nomenklatur
	Hypocryptadius cinnamomeus; Hartert, 1903
	Synonymi
	Hypocryptadius; Hartert, 1903
	Populærnavn
	rustøye, ; kanelbrillefugl
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Orden	Spurvefugler
Familie	Spurvefamilien
Slekt	Hypocryptadius
	Økologi
Habitat:	submontan og montan moserik skog og kantsoner; fra 1 000 moh og høyere
Utbredelse:	Mindanao i Filippinene

Rustøye (Hypocryptadius cinnamomeus), tidligere også kalt kanelbrillefugl, er en monotypisk art i spurvefamilien (Passeridae) og eneste art i slekten Hypocryptadius. Arten er endemisk for fjellene på øya Mindanao i Filippinene, der den lever i fuktig submontan og montan moserik tåkeskog og i kantsonene; fra 1 000 moh og høyere.

Taksonomi

Rustøye ble lenge behandlet som en art i brillefuglfamilien (Zosteropidae), men den inkluderes nå som en basal art i spurvefamilien, basert på studier med DNA-sekvensering og morfologiske studier av skallen.^[2]^[3]^[4] Arten er ifølge Fjeldså, Irestedt, Ericson & Zuccon (2010) søsterarten til alle andre arter i denne familien,^[2] men noen har også tatt til ordet for å plasseres den i sin egen familie.^[5] Dette savner imidlertid bred støtte.

Fugler fra Gandawan på vulkanen Malindang i provinsen Misamis Occidental har blitt beskrevet som ssp. malindangensis, og fugler fra Daggayan i provinsen Misamis Oriental har blitt beskrevet ssp. pallidigula, men forskjellen mellom disse to fuglene og deres andre artsfeller på Mindanao blir betraktet som svært triviell. Arten behandles derfor som monotypisk.^[4]

Biologi

Rustøye blir omkring 15 cm lang og veier typisk 24,7–31,5 g.^[4] Hunnen blir trolig såvidt større enn hannen, men kjønnene er svært like.^[4] Krona og ryggen er kraftig kanelfarget, mens flygefjærene er gråsorte med smale kanelfargede bremmer og fjærbunn. Stjerten er hovedsakelig kanelfarget iblandet grått. Kinnene, strupen og brystet er lyst kanelfarget og blir blekere nedover flankene og underbrystet, til nærmest skittenhvit i buken og helt hvit i undergumpen. Øynene har rødlig til blek gulrød iris. Nebbet er relativt langt og blågrått med litt sort aller ytterst. De undre ekstremitetene er blågrå.^[4]

Arten leter etter mat i trekronene i flokk og eter insekter,^[2] også i blandigsflokker. Ingen ting er kjent om hekkingen, men fugler med forstørrede kjønnsorganer har blitt registrert i tidsrommet februar–mai.^[4]

Inndeling

Inndelingen og rekkefølge følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).^[3] Norske navn på verdens fugler følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).^[6]^[7]^[1] Eventuelle norske beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser.

Treliste

Passeriformes, spurvefugler
- Passeri, sangfugler
  - Passerida
    - Passeroidea
      - Passeridae, spurvefamilien (6 slekter, 43 arter)
        Hypocryptadius (monotypisk)
        H. cinnamomeus, rustøye (monotypisk)
        
        Passer (28 arter)
        
        Gymnoris, (4 arter)
        
        Petronia (monotypisk)
        
        Carpospiza (monotypisk)
        
        Montifringilla, fjellspurver, (8 arter)

Referanser

^ ^a ^b Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
^ ^a ^b ^c Fjeldså, J., Irestedt, M., Ericson, P.G.P. & Zuccon, D. (2010). The Cinnamon Ibon Hypocryptadius cinnamomeus is a forest canopy sparrow. Ibis 152(4): 747–760. https://doi.org/10.1111/j.1474-919X.2010.01053.x
^ ^a ^b Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Old World Sparrows (Passeridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.passer4.01
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f van Balen, B. and E. de Juana (2020). Cinnamon Ibon (Hypocryptadius cinnamomeus), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.cinwhe1.01
^ Cracraft, J. (2014). Avian Higher-level Relationships and Classification: Passeriforms. Pp. xvii–xlv in: Dickinson, E.C. & Christidis, L. eds. (2014). The Howard and Moore Complete Checklist of the Birds of the World. 4th edition, Volume 2: Passerines. Aves Press, Eastbourne, UK.
^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php