Rudolf Nadolny var sønn av godseieren August Nadolny og hans hustru Agnes, født Trincker. Gikk på progymnasiet i Lötzen og gymnasiet i Rastenburg, der han tok abitur i 1892. Deretter var han ettåringfrivillig ved Grenadier-Regiment «König Friedrich Wilhelm I» (2. Ostpreußisches) Nr. 3 i Rastenburg.
Nadolny giftet seg i 1905 med Änny Matthiesen. De fikk tre barn: Burkhard, Ursula og Anorte.
I 1907 kom han tilbake til ministeriet i Berlin, der han ble legasjonsråd med for det meste arbeid med handelspolitiske oppgaver. Mellom 1912 og 1914 hadde han diplomatiske oppdrag i Persia, Bosnia og Albania.
Ved utbruddet at første verdenskrig stilte han seg til disposisjon for det militære. Han ble først adjutant tildelt Garde-Grenadier-Regiment Nr. 5. Hans oppgave vat overoppsynet med internerte i Ruhleben. Høsten 1914 ble han kalt til etterretningsavdelingen i den stedfortredende generalstab og der ble han tidlig i 1915 sjef for den nyopprettede seksjon for politikk ved felthærens generalstab.
I juli 1916 ble Nadolny sendt av Auswärtiges Amt som chargé d’affaires til Kermanshah i Persia, der han ledet den tyske utenriksstasjon der. Der befant det seg den tysk-støttede «provisoriske persiske regjering» under ledelse av Reza Qoli Khan Nezam al Saltaneh. Nadolny skulle bidra til å sikre Irans uavhengighet, som ble utfordret etter at første verdenskrig gjorde seg gjeldende i regionen ved russiske og britiske militære styrkers nærvær (okkupasjon).[trenger referanse] Nadolny organiserte finansiell og militær støtte til det persiske gendarmeri under ledelse av oberst Mohammad Taqi-Khan Pesyan og for finansiell assistanse til Wilhelm Wassmuss, som i det sørlige Iran hadde bygd opp og så ledet en motstandsbevegelse mot de britiske styrker.
Etter de osmanske styrkers nederlag mot de britiske enheter i da de erobret Bagdad den 11. mars 1917 måtte den tyske stasjon i Kermanshah oppgis, hvorpå også den persiske motstand mot de russiske og britiske styrker brøt sammen.[5]
Da stasjonen ble oppløst i 1917 kom Nadolny raskt tilbake til Berlin og var frem til 1919 avdelingsleder for østpolitikk i utenriksministeriet. Avdelingen fikk på denne tid via von Bergen kontakt med de russiske bolsjeviker i Sveits i sørget for at «Lenin og hans kamerater i april 1917 ble sluset gjennom Tyskland av den øverske hærledelse»[6].
Ved de senere fredsforhandlinger med bolsjevikene, som endte med Brest-Litovsk-freden, var Nadolny med i forhandlingsdelegasjonen som ble ledet av Richard von Kühlmann.
I januar 1920 ble han utnevnt til sendemann i Stockholm. Han ble etterpå (1924-33) tysk ambassadør i Tyrkia. 1931-33 var han leder for den tyske delegasjonen ved nedrustningskonferansen i Genève.[7]
I januar 1933 ble han tysk ambassadør i Moskva, men gikk etter bare åtte måneder av i protest mot det nasjonalsosialistiske Tysklands sovjetfiendtlige utenrikspolitikk.[trenger referanse]
Etter annen verdenskrigs avslutning engasjerte Nadolny for tysk nasjonal enhet. Etter ønske fra ledende personer i det tyske røde kors overtok han i juni 1945 i Berlin som etterfølger etter Ernst-Robert Grawitz oppgaven å reorginere Det tyske Røde Kors (DRK). Hans innsats ble ikke kronet med fremgang, og da de allierte oppløste DRK i oktober 1945 opphørte Nadolnys lederverv.
Etter grunnleggelsen av de to tyske stater gikk han inn for gode relasjoner mellom Vest-Tyskland og DDR og Sovjetunionen. Han var sammen med Andreas Hermes en ledende politisk skikkelse i Godesberger Kreis og var akrtiv i «Gesellschaft für die Wiedervereinigung Deutschlands».[trenger referanse] Fra 1949 bodde Nadolny i Rhöndorf. Han døde 79 år gammel på et sykehus i Düsseldorf-Benrath.
Selvbiografi
Rudolf Nadolny (forfatter), Günter Wollstein (utgiver): Mein Beitrag. Erinnerungen eines Botschafters des Deutschen Reiches. Dme-Verlag, Köln 1985, ISBN 3-922977-18-9 (Die Ausgabe Wiesbaden 1955 ist gekürzt).
Günter Wollstein: Rudolf Nadolny - Außenminister ohne Verwendung (= VfZG, Band 28). 1980, S. 47-93.
Marc Zirlewagen: Rudolf Nadolny. In: Marc Zirlewagen (Hrsg.): 1881–2006. 125 Jahre Vereine Deutscher Studenten. Band 1: Ein historischer Rückblick. Akademischer Verein Kyffhäuser, Bad Frankenhausen 2006, ISBN 978-3-929953-06-0, S. 231-233.
Peter Hahn: Rudolf Nadolny - Der unbequeme Diplomat. In der Reihe "Diplomatische Profile". 312 Seiten mit Dokumenten und Fotos sowie einem Essay von Sten Nadolny. Oase Verlag 2014. ISBN 978-3-88922-100-1
Michael Jonas / Jan Zinke: "Wir standen mit der Zukunft im Bunde". Rudolf Nadolny, das Auswärtige Amt und die deutsche Persienpolitik im Ersten Weltkrieg. In: Loth, Wilfried / Hanisch, Marc (Hrsg.): Erster Weltkrieg und Dschihad: Die Deutschen und die Revolutionierung des Orients. München 2014, ISBN 978-3-486-75570-1, S. 61-89. (Inhaltsverzeichnis)
