I 1927 hadde organisasjonen over 1 600 lokale grupper med om lag 110 000 medlemmer.
Organisasjonens symbol var en knyttneve, og den ga ut avisen Die Rote Front («Den røde front»). Kampforbundet hadde også egen ungdomsforening, Rote Jungfront og en kvinneforening, Roter Frauen- und Mädchenbund.
Kamper
Forbundet deltok i gatekampene mot NSDAPsSturmabteilung på slutten av 20-tallet og begynnelsen av 30-årene.
1. mai1929 deltok organisasjonen i den ulovlige 1. mai-demonstrasjonen til KPD i Berlin. Gatekampene med politiet resulterte i 33 døde. Dagen fikk tilnavnet Blutmai, og fikk innenriksministeren til å nedlegge forbud mot organisasjonen.
Illegal virksomhet
Frem til den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 levde organisasjonen videre illegalt. Kjente medlemmer var da blant de første som ble arrestert og satt i konsentrasjonsleir som hevn for de nasjonalsosialistene som hadde blitt drept i gatekampene.
Etter andre verdenskrig var tidligere medlemmer av Roter Frontkämpferbund sentrale i etableringen av Den tyske demokratiske republikk (DDR), blant dem Erich Honecker og Erich Mielke. I Øst-Tyskland ble tradisjonene fra Roter Frontkämpferbund videreført innen de såkalte Arbeiterkampfgruppen («Arbeiderkampgrupper») og Nationale Volksarmee, mens det i Vest-Tyskland ble forbudet fra 1929 forsterket.