Premio Edgar Grand Master (1974)[5] Dagger-prisene (1965) Shamus Award (1982)[6]
Ross Macdonald er det mest kjente forfatternavnet brukt av den amerikanske forfatteren Kenneth Millar (født 13. desember1915 i Los Gatos i California, USA, død 11. juli1983 i Santa Barbara i California). Han skrev også under sitt egentlige navn, samt under pseudonymene John Macdonald og John Ross Macdonald.
Forfatterskap
Ross Macdonald rangeres av kritikere ofte som den viktigste forfatteren av hardkoktkriminallitteratur nest etter Dashiell Hammett og Raymond Chandler. Han er også en av de få hvis verker innen genren har vunnet anerkjennelse som skjønnlitteratur. Hans særmerke ble bøker om forbrytelser strukturert som greske tragedier. Forfatterskapet er også blitt beskrevet som et portrett av California, sett fra undersiden.
Biografi
Millar ble født i Los Gatos i California, USA. Foreldrene var kanadiske, og returnerte til Canada da sønnen var fire år gammel. I en periode i Vancouver hadde faren John Macdonald Millar en rekke jobber, inklusive avisarbeide og havnelos. Da han uten varsel forlot familien i 1920, flyttet hustruen Annie med sønnen til sin hjemby Kitchener i Ontario. Annie Millar var sykepleierske av yrke, men klarte på grunn av sykdom ikke å forsørge familien. De flyttet derfor fra den ene slektningen til den andre gjennom Kenneths oppvekst. Tidlig i livet var han godt over grensen til ungdomskriminell, før han mellom high school og college satte seg selv på et hardt, egenkomponert disiplineringsprogram av arbeide og studier.
Etter å ha fullført college jobbet Millar i ett år som gårdsarbeider. Ved farens død i 1932 fikk han utbetalt en livsforsikring som gjorde det mulig å gjenoppta studiene. Han studerte fra 1933 ved University of Western Ontario, hvor han møtte sin senere hustru Margaret Sturm. De ble gift i 1938. Margaret ble senere kjent som krimforfatteren Margaret Millar.
Millar publiserte sine tre første bøker under eget navn, uten å oppnå særlig suksess. Siden hans kone allerede hadde begynt å opparbeide seg et navn som krimforfatteren Margaret Millar, utga han sin tredje roman som John Macdonald for å unngå å bli assosiert med hennes forfatterskap. Dette navnet ble brukt på den første romanen om den som skulle bli hans faste etterforsker, privatdetektiven Lew Archer (The Moving Target, 1949). Da også krimforfatteren John D. MacDonald begynte å bli kjent, endret Millar forfatternavnet først til John Ross Macdonald (1950) og til slutt til Ross MacDonald (1951).
I romanen The Moving Target (1949) introduserte Millar karakteren Lew Archer, som skulle bli den faste etterforskeren i bøkene og etterhvert forfatterens varemerke. Forlaget var initielt lite begeistret for ideen, og mente boken var dårligere enn de foregående. Den fikk imidlertid gode kritikker, og fra og med andre bok om Lew Archer (The Drowning Pool, 1950) begynte salget å ta seg opp. Navnet skal komme fra etternavnet på Dashiell Hammetts detektiv Sam Spades kollega Miles Archer og muligens fra fornavnet til forfatteren Lew Wallace. Opplysningen om knytningen til Hammett-karakteren skal ha kommet fra Millar selv, mens kildene ikke er enige om opphavet til fornavnet.
Familien Millar flyttet tidlig på 1950-tallet til California, og bosatte seg i Santa Barbara. De fleste av Ross Macdonalds bøker utspiller seg i dette området, men da omdøpt til Santa Teresa. Navnet Santa Teresa er senere også brukt som lokasjon av krimforfatteren Sue Grafton, som en hyllest til Ross Macdonald. Ved midten av 1950-tallet begynte salget av Millars bøker å ta av, og i 1958 var han forlaget Bantams mestselgende paperback-forfatter.
Samlivet mellom Kenneth og Margaret Millar var, ifølge Kenneth selv og hans biografer, aldri enkelt. Ekteskapet beskrives som en lang rekke depresjoner og krangler, men de to later også til å hatt en sterk trekning til hverandre som stadig bragte dem sammen igjen og flere ganger fikk dem til å søke rådgivning. Familielivet ble ytterligere prøvet på grunn av datteren Lindas psykiske problemer og rusmiddelbruk. Seksten år gammel kjørte hun ned tre fotgjengere, hvorav en døde, og prøvde senere å ta sitt eget liv. Saken vakte stor oppmerksomhet i lokalmiljøet, og førte til mye negativ dekning i pressen der blant annet foreldrenes antatt «hardbarkede» forfatterskap ble lansert som forklaring på Lindas problemer. Hendelsene og Lindas senere problemer ser imidlertid ut til å ha bundet familien enda tettere sammen.
Kenneth Millar ble i 1981 diagnosisert med alzheimer. Han døde to år senere på et pleiehjem.
Bibliografi
The Dark Tunnel (1944) (som Kenneth Millar, også utgitt som I Die Slowly)
Trouble Follows Me (1946) (som Kenneth Millar, også utgitt som Night Train)
