Roland og Magnus kongen er en folkevise av den typen man kaller middelalderballader. I TSB-katalogen har den typenummer TSB E 29. Visa finnes også på Færøyene i en mye lengre versjon Karlamagnusar kvæði (CCF nr. 106), delt i fem tætter, slik færøyske viser ofte er: Dreymur Karlamagnusar (TSB E 24), Oddvalds ríma (TSB E 25), Emunds ríma (TSB E 26), Hilmirs kvæði (TSB E 27) og Runsivals stríð (TSB E 28).
Balladene går tydeligvis tilbake på den norrøne Karlamagnussaga fra ca. 1250 som i sin tur er en prosagjengivelse av Rolandskvadet. Man kan heller ikke se bort fra at den danske folkeboken om Keiser Karl Magnus’s Krønike, som ble trykt alt i 1534, kan ha påvirket balladen.
Den norske balladen forteller at Magnus kongen drar til hedningeland med seks av sine tolv kjemper. På Runsarvollen blir Roland og kjempene overfalt av en stor mengde hedninger. Kjempene ber Roland om å blåse i hornet, eller olifanten, men han vil ikke blåse før sverdet hans, Durendal, brekker. Da blåser han, men kongen kommer ikke fram før Roland er død. Mange prøver å ta sverdet fra den døde Roland, men først da kongen kommer, løsner sverdet fra hånden hans.
Om den historiske bakgrunnen se Rolandskvadet.
Oppskrifter og restitusjon
Da M.B. Landstad og Olea Crøger begynte å samle folkeviser rundt 1840, var det ingen som kunne mer enn korte fragmenter av Roland og Magnus kongen. Heldigvis fikk Landstad skrive av et gammelt visemanuskript (Lavrans Grovens visefugg) fra ca. 1800, som inneholdt 26 strofer av balladen. Men denne teksten er også fragmentarisk. Flere sider mangler og første strofe er nummerert som nr. 7.
Den teksten av Roland og Magnus kongen som oftest er trykt i antologier og andre steder i vår tid er «restituert» av Moltke Moe på 1890-tallet. Moltke Moe hadde egentlig bare Grovens tekst å gå ut fra, men tok seg store friheter. Han bytter om på strofene for at de skal stemme bedre med Karlamagnussaga, lager nye ord og dikter også litt til selv.
Olea Crøger og Hans Seeberg har dokumentert en melodi til Roland og Magnus kongen, men når balladen blir sunget i vår tid er det vanligvis en færøysk melodi og med en oversettelse av det færøyske omkvedet.
Utgaver
Teksten fra Lavrans Grovens visefugg er trykt i Ådel Gjøstein Blom og Olav Bø, Norske balladar i oppskrifter frå 1800-talet, Oslo: Samlaget 1981, s.213ff.
Landstads tekst i Norske Folkeviser er supplert med strofer fra andre kilder.
Den færøyske balladen er trykt i Føroya kvæði, Corpus Carminum Færoensium, bind V, København: Akademisk forlag 1968. Den finnes også i et litt annet utvalg av tætter i Færøsk Anthologi av V.U. Hammershaimb (København 1891, gjenutgitt av Hammershaimbsgrunnurin 1969).
Live-versjoner
Litteratur
Autoritetsdata
