Jarlen av Warwick, malt av Daniël MijtensJarlen av Warwick, malt av Anthonis van DyckJarlen, gravering ved Wenzel Hollar
Robert Rich, 2. jarl av Warwick (født 5. juni1587, død 19. april1658) var en koloniadministrator, admiral og puritaner som deltok i den engelske borgerkrigen på parlamentets side. En datter av Oliver Cromwell ble gift med hans sønnesønn.
Han fattet tidlig interesse for forretningsmulighetene som fulgte av Englands status som kolonimakt. På 1620- og 1630-tallet var han aktiv i forretninger i de nye koloniene i Amerika, og han gikk inn i selskapene som drev handel i Guinea i Afrika, New England, og Virginia i Amerika, foruten i Virginia-selskapets avlegger Somers Isles Company, et selskap som ble grunnlagt i 1615 for å administrere den engelske kolonien på Somers Isles, som Bermuda het den gangen. Warwicks forretningsvirksomhet førte til at han kom på kollisjonskurs med Det britiske ostindiske kompani i 1617, og med Virginia-selskapet som i 1624 ble lagt ned som et resultat av hans handlinger. I 1627 var han leder for en lite vellykket kapervirksomhet mot spanjolene.
Warwicks puritanske forbindelser og sympatier førte til at han ble stadig mer av en outsider ved hoffet, samtidig som han ble oppfattet som positivt innstilt til den politiske opposisjonen til kong Karl I av England, ledet av William Fiennes, 1. vicomte Saye and Sele og sirkelen ved Broughton Castle.[6] Hans puritanisme styrket samtidig hans forbindelse til koloniene i New England, som var preget av nidkjære, religiøse utvandrere fra England som søkte en strengere og «renere» utgave av kristen protestantisme. Warwick gjorde seg til en talsmann for religiøs frihet for puritanerne i Amerika, selv om han ble oppfattet som en del av den presbyterianske fraksjonen i London som forsøkte å komme til en avtale med kongen.[6] I 1628 var han indirekte ansvarlig for at Massachusetts Bay-kolonien fikk særlige rettigheter, og i 1631 sørget han for at «Saybrook-patentet» ble utstedt til Connecticut. Han ble tvunget til å trekke seg som leder for Massachusetts Bay-kompaniet det samme året, men han fortsatte som leder for Somers Isles-kompaniet og Providence Island-kompaniet. Providence Island-kompaniet hadde blitt grunnlagt i 1630, og skjøttet handelsvirksomheten til og fra Old Providence (i dag San Andrés y Providencia) på Mosquitokysten. Hjemme i England var Warwick samtidig en erklært motstander av den nykronede kong Karls ordre om at velstående borgere pliktet å yte kronen et lån. Videre var Warwick imot den kongelige ordren om at det skulle betales såkalte skipspenger (en skatt som Karl I forsøkte å pålegge uten godkjennelse fra parlamentet), og han var dypt uenig med den anglikanske kirkens overhode erkebiskop William Laud, som var en motstander av puritanismen.
Warwick knyttes særskilt til grunnleggelsen av Rhode Island-kolonien i mars 1644. Han eide en plantasje som het Richneck og som lå på Virginia-halvøya på den nordlige bredden av elven James, mellom Hampton Roads og Jamestown i kolonien Virginia, der den uavhengige (fylkesfrie) byen Newport News ligger i dag. Warwick River, Warwick Towne, Warwick River Shire, og Warwick County er alle sannsynligvis oppkalt etter ham. Det samme er Warwick på Rhode Island og kirkesognet Warwick på Bermuda.[7] Den eldste skolen på Bermuda, Warwick Academy, ble bygd på landområdet i sognet Warwick som ble gitt av jarlen av Warwick. Skolen ble etablert på 1650-tallet; det er vanskelig å fastsette opprettelsen mer nøyaktig ettersom de eldste dokumentene gikk tapt i et skipsforlis i 1929, men skolen selv regner 1662 som sitt stiftelsesår.[8]
Borgerkrigen
Warwick ble utpekt til kongens råd i april 1641. Han var blant de fremste kritikerne av Thomas Wentworth, 1. jarl av Strafford, som var kongens ledende rådgiver. Strafford førte en politikk som skulle styrke kongens autoritet i parlamentet, særlig med sikte på å håndtere den engelske kronens store økonomiske problemer. Men da parlamentet dømte Strafford til døden for forræderi, signerte kongen dødsdommen. Warwick var en aktiv pådriver for å få dødsdommen undertegnet. Da kong Karl I flyktet fra London tidlig i 1642, utpekte parlamentet Warwick til lordløytnant av Essex.[6] I mars 1642 utpekte parlamentet Warwick til storadmiral av flåten, noe som både var populært i flåten og samtidig sikret parlamentet kontroll over marinen. Da den engelske borgerkrigen brøt ut, ble Warwick akseptert av de fleste i marinen som deres admiral, og marinen erklærte sin lojalitet til parlamentet i juli 1642. Under Warwicks kommando angrep flåten styrkene som fraktet forsyninger til rojalistene og understøttet militære operasjoner på land, blant annet ved beleiringen av Hull i 1643 og Lyme i 1644.[6]
Ved begynnelsen av den andre borgerkrigen i mai 1648 brøt det ut opprør i marinen da Thomas Rainsborough, en av levellerne, ble utnevnt til viseadmiral. Flere krigsskip gikk over til den rojalistiske siden. Warwick ble sendt av sted for å sikre lojaliteten til de gjenværende skipene. I august ledet han et angrep på den rojalistiske flåten kommandert av prinsen av Wales ved utløpet av Thames. Prinsen flyktet mot Nederlandene, og Warwick forfulgte ham. Han blokkerte rojalistene i den nøytrale havnen Hellevoetsluis, og det ble en stillingskrig som varte i flere måneder. I denne tiden var det fire rojalistiske skip som gikk tilbake til parlamentets side. Da Warwick ikke orket å tilbringe vinteren i Nederlandene, trakk han seg ut med hele flåten i november 1648. Tilbaketrekningen gjorde det mulig for rojalistiske skipene å unnslippe til Irland.
Parlamentet mente at Warwick var for forsiktig i sin krig mot rojalistene, og de tvilte på hans lojalitet. Denne tvilen fikk næring da hans bror, jarlen av Holland, ble dømt til døden for å ha kjempet mot parlamentet i borgerkrigen. Warwick appellerte på sin brors vegne, men parlamentet opprettholdt dødsdommen med knappest mulig margin, 31 stemmer mot 30. I februar 1649 ble Warwick avsatt som admiral, og han trakk seg tilbake fra det offentlige styre og stell inntil Oliver Cromwellsprotektorat ble etablert. Protektoratet forfektet en sterkt anti-spansk utenrikspolitikk, noe Warwick var tilhenger av. Da Cromwell for andre gang ble tatt i ed som Lord Protector, var det Warwick som bar statens sverd.
Warwicks sønnesønn og arving, Robert Rich, ble gift med Cromwells datter Frances. Kun tre måneder inn i ekteskapet døde også Robert Rich i februar 1658, og Frances giftet seg på nytt med John Russell, baronett av Chippenham. Kort tid etter, i april 1658, døde Warwick selv, og Cromwell sørget dypt over hans bortgang. Warwicks sønn, Robert Rich, 3. jarl av Warwick, døde i 1659. Han ble etterfulgt som jarl av Warwick av sin yngre bror Charles Rich.
Familie
Warwick giftet seg først med Frances Hatton, datter av Frances Hatton og Elizabeth Gawdy. Hans andre hustru var Eleanor Wortley som han giftet seg med 30. mars 1646, enke etter Henry av Ditchley, 1. baronett Lee av Quarendon.
Med Frances Hatton fikk han (minst) en sønn og en datter:
Kildene roter en del med avkommet, NNDB[9] oppgir ovenstående familie, mens The Peerage[10] ikke nevner Hatton, Henry eller Lucy, men derimot følgende som døtre av Frances Hatton: Frances Rich og Essex Rich, og nevner ikke avkommet etter Eleanor Wortley i det hele tatt (muligens grunnet forvirring ved at hun ble gift fire ganger).[11]
I kunsten
Warwick ble portrettert hele 33 ganger, men ikke alle disse portrettene eksisterer lengre. Daniël Mijtens (1590–1647), i England kjent som Daniel Mytens the Elder, malte flere portretter av Warwick, blant annet et stående portrett fra 1632 der Warwick bærer sin admiralsuniform. Dette maleriet henger i National Maritime Museum i Greenwich.[12] Mijtens malte også et annet bilde der Warwick er portrettert i samme positur, men mot en mørk bakgrunn. Det er uklart når dette andre portrettet, som i dag henger i National Portrait Gallery, London, ble utført.[13]
En annen flamsk kunstner, Anthonis van Dyck, malte også et stående portrett av Warwick. På van Dycks bilde er posituren ledigere, og istedenfor å støtte seg til et sverd, holder Warwick en oransje kappe. Han har brystrustning, men bildet er lite preget av de puritanske verdiene som Mijtens formidlet. Det er malt over en lengre tidsperiode, påbegynt i 1632 og ferdigstilt i 1641. Dette portrettet eies i dag av Metropolitan Museum of Art, New York.[14]
Kunstneren Wenzel Hollar laget en gravering som antagelig er utført med utgangspunkt i et av de nevnte portrettene, ettersom Warwick har en positur tilsvarende posituren på Mijtens og van Dycks respektive malerier. På det graverte portrettet står Warwick bredbeint i rustning, med krigsskip i bakgrunnen. Hollars verk er ikke datert, og oppbevares i Thomas Fisher Rare Book Library i Toronto.
Referanser
^abSocial Networks and Archival Context, oppført som Robert Rich, 2nd Earl of Warwick, SNAC Ark-ID w65t3v21, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Encyclopædia Britannica Online, oppført som Robert Rich, 2nd earl of Warwick, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Rich-2nd-earl-of-Warwick, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
.jpg)
