Queens College Cornell University Cornell University College of Engineering Columbia School of Engineering and Applied Science Berklee College of Music The Bronx High School of Science
I tillegg til å starte to instrumentselskaper, jobbet Moog som konsulent og visepresident for Kurzweil fra 1984 til 1988, og hjalp bl.a. til med utviklingen av synthesizeren Kurzweil K2000. Tidlig på 90-tallet var han musikkprofessor ved University of North Carolina at Asheville. I 2004 kom filmen Moog av Hans Fjellestad, en dokumentarfilm som bl.a. viser Robert Moog i samtaler med flere artister som bruker elektroniske instrumenter.
28. april2005 fikk Moog diagnosen glioblastoma multiforme, en form for hjernesvulst. Han døde nesten fire måneder senere, 71 år gammel. Bob Moog Foundation ble opprettet som et minne om ham, med det mål å fortsette utviklingen av elektronisk musikk.
Theremin
Moog konstruerte sin første theremin i 1949. Senere beskrev han instrumentet i hobbymagasinet
Electronics World, og tilbød sett med deler til selvbygging. Sent på 80-tallet reparerte han Clara Rockmores originale theremin, hvilket han selv så på som høydepunktet i sin karriere. Han var også produsent på Rockmores album The Art of the Theremin i 1977.
I 1995 var Moog hoved-intervjuobjekt i dokumentarfilmen Theremin – An Electronic Odyssey. Filmens popularitet gjorde at interessen for thereminen kom tilbake, og Moogs firma begynte igjen å produsere thereminer.
R.A. Moog Co. og Moog Music
Robert Moog startet sitt første selskap, R.A. Moog Co., som 19-åring i 1953, for å produsere theremin-sett. På 60-tallet begynte de å produsere modulære synthesizere basert på Robert Moogs design.
I 1972 skiftet selskapet navn til Moog Music. På 70-tallet skiftet Moog Music eierskap flere ganger, før det til slutt endte opp med å bli kjøpt av instrumentprodusenten Norlin. Svak ledelse og dårlig markedsføring førte til at Moog forlot selskapet i 1977.
I 1978 begynte hans nye selskap Big Briar å produsere elektronisk musikkustyr. Deres første spesialitet var thereminer. I 1999 var vareutvalget utvidet med effektpedalenmoogerfooger. Moog startet også et samarbeid med musikkstudioet Bomb Factory, og utviklet sammen med de plugins for opptaksprogrammet Pro Tools.
Selv om Moog Music opphørte i 1993, fikk ikke Robert Moog rettigheter til å markedsføre produkter under sitt eget navn før i 2002, etter en rettssak mot Don R Martin som tidligere hadde kjøpt rettighetene til navnet. Samtidig begynte Robert Moog på en ny minimoog, Minimoog Voyager, med alle funksjoner fra den tidlige Model D, samt en del moderne finesser.
Trevor Pinch og Frank Trocco (2002): Analog Days: The Invention and Impact of the Moog Synthesizer. Cambridge, MA: Harvard University Press. hardcover: ISBN0-674-00889-8, 2004 paperback: ISBN0-674-01617-3
