Richard Lester (født 1932) er en jødisk-amerikansk-engelsk filmregissør, som fremfor alt er berømt for sine to spillefilmer med The Beatles på 1960-tallet.
Biografi
Dick Lester ble født og vokste opp i Philadelphia, Pennsylvania. Han var et barneprotege, og startet bare 15 år gammel studier ved universitetet i Pennsylvania, hvor han utviklet sin interesse for britisk film, spesielt Ealing comedies. I 1953 flyttet Lester til London og begynte å arbeide for et privat fjernsynsselskap. En varieté han produserte vakte Peter Sellers’ interesse, som ba ham om å hjelpe til med å omforme The Goon Show til fjernsyn, som The Idiot Weekly, Price 2d. Fjernsynsprogrammet slo an og ble fulgt opp av A Show Called Fred og Son of Fred.
Filmkarriere
En kortfilm som Lester laget sammen med Spike Milligan og Peter Sellers — The Running Jumping & Standing Still Film — var John Lennons favorittprogram på BBC. Da det ble foreslått å la bandet spille inn en film, falt valget naturligvis på Dick Lester, som begeistret takket ja til å være regissør for A Hard Day's Night (1964). Filmen viste en overdreven og forenklet versjon av The Fab Fours karakterer å viste seg å være en svært effektiv markedsføring og myteskapende redskap. Filmens virkemidler dannet skole for senere produksjon av musikkvideoer og er fremdeles høyt verdsatt for en avansert form for vekslende kameravinklinger under konsertopptak, eller såkalt ”multi-angle filming of a live performance”. Lester ble senere æret med en spesialpris fra MTV som "Father of the Music Video". Han takket for utmerkelsen ved å be avleggeren om en blodprøve som bevis for at barnet virkelig var hans.
Lester ble også satt til å regissere The Beatles’ neste film Help! i 1965. Han fortsatte med å regissere flere epokegjørende filmer, som for eksempel sex-komedien The Knack...And How to Get It (1965), som vant gullpalmen på filmfestivalen i Cannes. Så fulgte den surrealistiske anti-krigsfilmen How I Won the War med John Lennon som korporal G. Dernest kom filmen Petulia (1968) med musikk av John Barry
I 1970-årene regisserte Lester en rekke filmer, blant annet katastrofefilmen Juggernaut (1974), Robin and Marian (1976), med Sean Connery og Audrey Hepburn og romansen Cuba (1979), hvor Connery nok en gang sto på rollelisten. Hans største kommersielle suksesser i denne perioden var The Three Musketeers (1973) og dens sequel The Four Musketeers (1974). Filmene var uvanlige fordi produsentene Alexander og Ilya Salkind, bestemte seg for å dele filmen i to etter at filmingen var gjort.
Superman
I 1978 fikk Alexander og Ilya Salkind trukket Lester inn som anonym produsent for Superman og Superman II[5], som begge ble filmet samtidig (denne gang etter avtale med skuespillerne). Lester måtte mekle mellom ekteparet Salkind og regissøren Richard Donner. Etter utgivelsen av den første filmen fikk de store problemer med å gjøre ferdig den neste. Uten å informere Donner lot de Lester overta kamera. Selv om Donner allerede hadde gjort ferdig rundt 75% av filmen, ble Lester satt til å filme om igjen store deler av opptakene med det resultat at han mottok krediteringen for å ha filmet Superman II. Gene Hackman som spilte Lex Luthor, kom ikke tilbake til settet så Lester satte i stedet inn en stuntmann i hans sted. I 1983 regisserte han også Superman III.
Senere år
I 1988 samlet Lester de opprinnelige musketererne for å filme en ny episode The Return of the Musketeers. Under innspillingen i Spania falt skuespiller Roy Kinnear av hasten og ble drept. Kinnear var en nær venn av Lester. Filmen ble gjort ferdig, men Lester hadde mistet lysten til å fortsette med film og pensjonerte seg. I 1991 ble han likevel overtalt av Paul McCartney til å regissere musikkvideoen Get Back.
I 1993 presenterte han Hollywood UK, en serie i fem deler om britisk kinofilm på 1960-tallet for BBC.
Regissør Steven Soderbergh har vært blant dem som har hyllet Lester for hans filmer, og publiserte i 1999 boka Getting Away With It, som for en stor del består av intervjuer med Lester.
.jpg)
