Symbolet for resirkulering.Avfallscontainere for resirkulering i Trondheim.Oppland Metall AS på Gjøvik maler opp alle typer metall for gjenvinning. Metall blir stadig dyrere å utvinne fra gruvevirksomhet, kopper er nede i en utvinningsgrad på 0,2-0,4 prosent, til sammenligning lå denne på 18-20 prosent på midten av 1800-tallet, metallgjenvinning er derfor en næring som har framtida for seg.
Resirkulering betyr å bruke noe på nytt. Det er et generelt begrep som beskriver en prosess der ressurser, råvarer og produkter er i omløp og brukes om igjen i et kretsløp.[1] Det brukes ofte synonymt med gjenvinning, bruk av avfall som råstoff til å produsere nye varer eller ressurser, i form av material- og energigjenvinning (nivå tre og fire i avfallshierarkiet), men rommer også forberedelse for ombruk. Ved resirkulering i moderne og gode anlegg hindrer man avfallet fra å hope seg opp på deponier, spredd i naturen eller å bli brent på en uforsvarlig måte. På den måten kan man redusere utvinning av råvarer fra naturen. Det resirkulerte materialet er dessuten en ressurs som kan utnyttes.[2]
Industrien gir størst bidrag til resirkulering. Rensing av utslipp fra industrien sparer miljøet for giftig forurensning og gir bidrag til resirkulering av industriråstoff. Kildesortering og resirkulering av husholdningsavfall og avløpsvann reduserer mengden av avfall lokalt. Deponier vokser langsommere og avløpsrenseanleggene sparer energi. Steder hvor avfall kan leveres i Norge er av forskjellige typer. Blant disse finnes kommunale
gjenvinningsstasjoner, miljøstasjoner og gjenbruksstasjoner.
En utfordring ved gjenvinning er at den kan gi industrien en unnskyldning for planlagt foreldelse, og for "bruk- og kast"-tenkning.[3]
Materialgjenvinning
Materialgjenvinning er å gjenvinne materialene i kasserte produkter som ikke kan brukes på nytt. Eksempelvis kan man lage nytt papir av kasserte papirprodukter.
Ved materialgjenvinning utnytter man avfallet slik at materialet beholdes helt eller delvis. Råstoff som er basert på avfall sparer naturen for uthenting av nytt råstoff, samtidig som det gir lavere bruk av energi. Det er vanlig å skille mellom mekanisk og kjemisk gjenvinning. Her inngår også biologisk behandling som biogassproduksjon og kompostering.
[4]
Så seint som i 1984 ble mekanisk gjenvinning av plast og papir sett på som problematisk fordi det var vanskelig å få god nok renhet på produktene til at de kunne brukes som råstoff i ny produksjon. Man regnet med at materialgjenvinning fra kommunalt avfall kun ville få marginal betydning i overskuelig framtid, men hadde større tro på energigjenvinning.
[5]
Energigjenvinning er å brenne avfall og utnytte varmen som energi i form av varme og/eller strøm. Det utnyttes mest effektivt i varmekraftverk som kan forbrenne avfall ved høye temperaturer. I senere år har det blitt vanlig med såkalte kraftvarmeverk som ved kogenerasjon produserer både strøm og fjernvarme.
