Noen av restene av Zamboangas festning, Real Fuerza de Nuestra Señora La Virgen del Pilar de Zaragoza.
Republikken Zamboanga eksisterte i perioden 1899-1903 som en revolusjonær republikk i det sørlige Filippinene etter sammenbruddet av det spanske kolonistyre i området. Republikken ble til 18. mai 1899, etter at fortet Fortaleza de Pilar hadde overgitt seg til den revolusjonære regjering i Zamboanga. Omkring et halvt år senere, 16. november, evakuerte de spanske tropper for godt byen Zamboanga, etter at de hadde tatt seg tid til å brenne ned de fleste av byens bygninger i forakt for innbyggernes opprør mor dem. Kort etter, i desember samme år, inntok den amerikanske kaptein Pratt i spissen for det 23. kavaleriregiment fortet, og den spirende republikk ble et amerikansk protektorat. I mars 1903 ble republikken reelt nedlagt, og presidenten ble erstattet av en nyutnevnt guvernør. Områdets betydning ble imidlertid anerkjent av amerikanerne med opprettelsen av en lokalregjering med sete i Zamboanga. Underveis rakk Republikken Zamboanga å ha tre presidenter: Vicente Alvarez (mai-november 1899), Isidoro Midel (november 1899 – mars 1901) og Mariano Arquiza (mars 1901 – mars 1903). Alvarez var en populær skikkelse i den revolusjonære bevegelse, men da amerikanerne kom til fortet innsatte de hans rival, Midel, til tross for innbyggernes ønske, mens Alvarez var nødt til å flykte. I 1901 ble det avholdt et presidentvalg, og Arquiza ble derved den første og eneste valgte president i Republikken Zamboanga.
Historie
Opprettelse
Den 28. februar 1899 ble en revolusjonær regjering etablert av en sammenkomst i et hus i Zamboangas bydel Santa Maria, og general Vicente Alvarez ble provisorisk president og øverstkommanderende. Han planla så å innta Fortaleza de Pilar[1] som da var den siste gjenstående spanske festning på de filippinske øyer.
Republikken ble opprettet formelt den 18. mai 1899, da Fortaleza de Pilar overgav seg til Zamboangas revolusjonære regjering under ledelse av general Alvarez. Den 23. mai 1899 forlot spanjolene Zamboanga, etter ført å ha brent ned husene i byen i forakt for beboernes opprør mot dem.[2]
Amerikansk okkupasjon
General Álvarez' styre ble kort på grunn av at Isidro Midel, kommandanten av Tetuan, en barrio av Zamboanga, samarbeidet med amerikanerne i bytte mot å få overta presidentvervet med sin kohort Datu Mandi. Han besørget så at major Melanio Calixto ble drept. Calixto var fungerende kommandant i Zamboanga mens Álvarez var på et besøk til øya Basilan for å rekruttere flere styrker. Den 16. november 1899 heiste Midel det hvite flagg over Fort Pilar for å signaliserte at de amerikanske okkupasjonsstyrker at det var fritt frem for dem å rykke inn i festningen når de så ville. Dermed var Álvarez' regjering styrtet. Álvarez og hans forbundsfeller måtte flykte til småbyen Mercedes [3] ikke langt unna, og deretter til Basilan, og der gikk de i skjul.[4]:532 I desember 1899 kom kaptein Pratt fra det amerikanske 23. infanteri til Zamboanga og tok over Fort Pilar.[5] Deretter ble den unge republikk et amerikansk protektorat, eller en marionettregjering med Midel som marionettpresident for om lag seksten måneder.
Republikkens nedgang og fall
I mars 1901 tillot amerikanerne at det ble avholdt valg i republikken, og Mariano Arquiza ble valgt til å etterfølge Midel som ny president.[4]:533 Men Arquizas regjering kunne ikke utøve effentiv myndighet over Zamboanga, og til slutt, i mars 1903, ble Republikken Zamboanga oppløst.[6]
Etter dette gjorde den amerikanske kolonialregjering Zamboanga til hovedsete for nyskapningen Moro Province, som ble den enhet som dekket de det aller meste av Mindanao og øygruppene vestenfor, med Brigadier GeneralLeonard Wood som guvernør.
Referanser
^Fullt navn: Real Fuerza de Nuestra Señora La Virgen del Pilar de Zaragoza, senere kalt Fort Pilar.
^abForeman, J., 1906, The Philippine Islands, A Political, Geographical, Ethnographical, Social and Commercial History of the Philippine Archipelago, New York: Charles Scribner's Sons
.jpg)
