Republikken proklameres i Mahabad.Republikkens president, Qazi Muhammad.Avisen Kurdistan.
Republikken Mahabad, også Den kurdiske republikken Mahabad eller Den kurdiske republikken av 1946, (kurdisk: کۆماری مەھاباد (Komara Mahabadê), persisk: جمهوری مهاباد, aserbajdsjansk: Məhabad Cümhuriyyəti) var en selvstyrende ikke-anerkjentkurdisk stat i det nåværende Iran fra januar til desember 1946. Republikkens hovedstad var Mahabad.
Geografi
Republikken Mahbad lå i deler av den moderne provinsen Vest-Aserbajdsjan i Iran, og omfattet grovt sett områdene rundt byene Mahabad, Piranshahr og Naqadeh. Republikken hadde et areal på rundt 15 000 kvadratkilometer.[1]
Mot nord strakk den seg langs sørvestkysten av Urmiasjøen.[2][3]
I sør lå Persia og i vest Irak.[2] I nord og øst lå Den autonome republikken Aserbajdsjan, en lignende stat som oppsto og opphørte samtidig som Republikken Mahbad. I andre kilder strekker republikken seg videre nordover langs Urmiasjøen til den sovjetiske grensen.
Under andre verdenskrig, mot slutten av august 1941, ble Iran invadert av Storbritannia og Sovjetunionen, som deretter delte strategisk land mellom seg. De nordlige delene delene av landet kom under sovjetisk kontroll. Områdene rundt byen Mahabad ble liggende mellom de fordelte områdene.[4]
I fraværet av en sentral regjering gjorde sovjeterne forsøk på å knytte det nordvestlige Iran til Sovjetunionen og de fremmet kurdisk nasjonalisme. Hendelsene førte til oppstarten til en kurdisk uavhengighetsbevegelse og et krav om et selvstyre innenfor den iranske stats grenser. I 1942 ble det nasjonalistiske partiet Komeley Jiyanewey Kurdistan - «Samfunnet for Kurdistans gjenopplivning» - dannet i Mahabad, og landområdene rundt byen ble satt under partiets administrasjon.[4] I 1944 ble Qazi Muhammed valgt til partiets leder.[4]
Etter press fra statsministeren i Den aserbajdsjanske sovjetrepublikken ble Kurdistans demokratiske parti grunnlagt, med Qazi Muhammed som leder, i Mahabad 16. august 1945. Partiet erstattet det opprinnelige «Samfunnet for Kurdistans gjenopplivning».[4][5]
Kurderne hadde et godt forhold til Sovjetunionen, og på samme tid var aserbajdsjanerne i Nord-Iran i ferd med å få etablert en egen republikk. I november 1945 tok Det demokratiske partiet, med støtte fra Sovjetunionen, kontroll over Øst-Aserbajdsjan og «Det aserbajdsjanske folks regjering» ble etablert.[4] Dette inspirerte Qazi Muhammed, og andre kurdiske ledere, til å gjøre det samme, og «Det kurdiske folks regjering» ble grunnlagt i Mahabad 15. desember samme år.[4]
Republikken Mahabad
Republikken Mahabad ble proklamert av Det demokratiske partiet ved en seremoni i Saqqez i Kurdistan-provinsen 22. januar 1946.[6] På seremonien deltok delegater fra omkringliggende land.[6]Qazi Muhammed ble republikkens president, og det ble satt sammen et kabinett med 13 ministre, med blant andre sjeik Haji Baba som statsminister og Mustafa Barzani som forsvarsminister. Ministrene ble valgt blant stammeledere, innflytelsesrike religiøse og intelektuelle kurdere.[7][8]
I Qazi Mohammeds manifest var det blant annet satt som mål at de iranske kurderne skulle få selvstyre innen den iranske staten, at alle statlige tjenestemenn skulle være av lokal opprinnelse og at det skulle være en enhet og et brorskap med det aserbajdsjanske folket.[9] Mohammed annonserte også åpning av en skole for jenter og det skulle innføres allmenn undervisning. Undervisningen skulle foregå på kurdisk.[10] Det ble utgitt en avis og et månedlig tidsskrift, begge kalt Kurdistan, på kurdisk. I republikken ble det mer politisk åpenhet enn det var i Iran, og der var ikke et hemmelig politi.[11]
Den politiske, militære og økonomiske støtten fra Sovjetunionen ble avgjørende for republikkens eksistens.[12][13] I mai 1946 trakk de sovjetiske styrkene seg ut av Iran, og det ble satt i gang mer aktive militære tiltak mot Mahabad-republikken. Utover mai var det flere harde væpnede konflikter.[14] I august dro Qazi Mohammad til Tehran for å fremforhandle en enighet uten å oppnå resultat.[1]
Den 5. desember fortalte krigsrådet Qazi Muhammad at de ville kjempe mot den iranske hæren hvis den gikk inn i regionen, men en manglende støtte fra kurdiske stammer gjorde at presidenten forestilte seg en massakre av kurdiske sivile og han ville unngå en krig. Den 13. desember 1946 ble det enighet om at kurderne fredfullt ville motta den iranske hæren, som da skulle gå inn i republikken etter at republikkens hær hadde evakuert fra Mahabad til Naqadeh. Den 15. desember inntok sjahMuhammed Reza Pahlavis styrker Mahabad og tok kontroll over republikken.[14]
Den 17. desember ble president Qazi Muhammed og regjeringsmedlemmene, med unntak av statsminister Haji Baba, arrestert.[14] En militærdomstol dømte Qazi Mohammed til døden. Han ble hengt på torget i Mahabad 31. mars 1947.[14]
^A People without a Country: The Kurds and Kurdistan. Kapittel4: The Kurdish Republic of Mahabad. Skrevet av Archie Roosevelt jr. Zed Books Ltd. London 1993. Kart, side 124.
