Republikken Hawaiis lovgivende forsamling (engelsk: Legislature of the Republic of Hawaii) var et tidligere tokamret parlament. Det ble innstiftet i forfatningen av 1894 og etterfulgte Kongeriket Hawaiis lovgivende forsamling.
Republikken Hawaiis lovgivende forsamling ble etterfulgt av Territoriet Hawaiis lovgivende forsamling.
Republikken Hawaiis lovgivende forsamling besto av Representantenes hus (underhus) og Senatet (overhus).
Senatet
Senatet besto av 15 medlemmer, som ble valgt av stemmeberettigede i fire distrikter.
Valgbarhet som senator
For å være valgbar som senator måtte man være mannlig statsborger av republikken, ha fylt 30 år og være i stand til å tale, lese eller skrive engelsk eller hawaiiansk på en forståelig måte. Videre måtte man ha bodd minst tre år på Hawaiiøyene, besitte eiendommer til en verdi av minst $ 3.000 og ha en inntekt på minst $ 1.200 i det siste året før valget.
Representantenes hus
Representantenes hus bestod av 15 medlemmer, som skulle velges annethvert år av stemmeberettigede i fire distrikter.
Valgbarhet som representant
For å være valgbar som representant måtte man være mannlig statsborger av republikken, ha fylt 25 år og være i stand til å tale, lese eller skrive engelsk eller hawaiiansk på en forståelig måte. Videre måtte man ha bodd i landet i minst tre år, besitte eiendommer til en verdi av minst $ 1.000 og ha en inntekt på minst $ 600 i de tolv siste månedene før valget.
Ex officio-medlemmer
Regjeringsmedlemmene skulle være ex officio-medlemmer av forsamlingens begge kamre med alle rettigheter, fullmakter og privilegier, bortsett fra retten til å avgi stemme.
Betingelser
Intet medlem av den lovgivende forsamlingen skulle – i løpet av den perioden han var valgt for – bli utnevnt eller valgt til et embete i statsmakten, bortsett fra embetet som president, regjeringsmedlem, høyesterettsmedlem eller medlem av Statsrådet.
Framleggelse av lovforslag
Intet lovforslag skulle framlegges i Representanthuset eller Senatet, såfremt de først ikke hadde mottatt skriftlig støtte fra tre medlemmer.
For at et forslag skulle bli til en lov måtte den ha blitt vedtatt etter tre behandlinger i hvert av kamrene.
Presidentens veto
Hvis presidenten godkjente et lovforslag, måtte han signere det for at det skulle bli til en lov.
Hvis presidenten ikke godkjente et lovforslag, kunne han – med sine innvendinger – sende det tilbake til den lovgivende forsamlingen.
Hvis presidenten verken signerte eller nedla veto mot et lovforslag innen ti dager etter at det ble forelagt ham, ble den likevel en lov uten hans signatur, såfremt den lovgivende forsamlingen innen utløpet av de ti dagene ikke ajournerte uten at ny møtedato var fastsatt.
