Ramsar-områder i Norge

Åkersvika i Hedmark ble Norges første Ramsar-område i 1975, og det trettende internasjonalt

Ramsar-områdene på Svalbard skal særlig beskytte leveområdene for hvitkinngås (bildet) og ærfugl

Den lille krikkanda hekker, eller raster, i flere av Ramsar-områdene, fra Østfold til Finnmark

Kroksjøen Synneren i Storelva, Buskerud utgjør Synneren naturreservat, som er en del av Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem. Flere av de siste norske Ramsar-områdene er slike sammensatte «våtmarkssystemer» bestående av flere verneområder

Foto: Tom Bjørnstad

Nordre Øyeren naturreservat i Akershus. Fra venstre ses Øyeren, med utløpet av Glomma helt til venstre, deretter innsjøen Svellet, og i høyre billedkant deltaet til Leira og Nitelva.

Foto: Erlend Bjørtvedt

Fuglefjellet Lundeura i Lovunda/Lundeura naturreservat i Lurøy, Nordland, er et av flere fuglefjell som ble tatt med i 2013-runden.

Ramsar-områder i Norge omfatter 63 vernede våtmarksområder eller grupper av områder som er vernet i henhold til Ramsar-konvensjonen. Områdene som er valgt ut regnes som særlig viktige for fugler regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og har derfor fått internasjonal beskyttelse. Ramsar-områdene i Norge er som hovedregel først gitt et nasjonalt vern som naturreservat, landskapsvernområde eller biotopvern (oftest fuglefredningsområde).

Ramsar-konvensjonen

Ramsar-konvensjonen er en internasjonal miljøvernavtale som ble inngått i byen Ramsar i det nordlige Iran i 1971. Avtalen fikk navnet Convention on Wetlands of International Importance, men kalles som oftest kun for Ramsar-konvensjonen.

Norge var i 1974 et av de første landene som ratifiserte våtmarkskonvensjonen. Miljødirektoratet er forvaltningsmyndighet for konvensjonen. Per 2009 har 159 land ratifisert avtalen, og avtalen omfatter 1 880 verneområder, på tilsammen 185 000 km².^[1] Landene forplikter seg til å vektlegge bevaring av våtmark, samarbeide om vern av våtmark, og å opprette minst ett såkalt Ramsar-område hver. Disse områdene skal være viktige i internasjonal målestokk og skal gis et spesielt vern.

Opprinnelig konsentrerte konvensjonen seg om å ivareta våtmarker som leveområde for spesielt våtmarksfugler. I dag har den et bredere perspektiv, noe som betyr at vannressursforvaltning og fattigdomsproblematikk er blitt integrert i konvensjonen.

Våtmark og våtmarksfugler

Konvensjonen legger særlig vekt på områdenes betydning for ulike typer våtmarksfugler, og definerer «våtmark» som: grunne sjøområder ned til 6 meters dyp, strandsoner, fuktenger, ulike typer ferskvann og elver m.v. De norske verneområdene omfatter både grunne fjorder, strandeng, høyfjellsmyr og elvedelta i ferskvann og saltvann.

Våtmarksområder har særlig betydning som habitat for flere ulike arter migrerende fugler gjennom ulike deler av året: som rasteplass under trekket vår og høst, som hekkeområde i sommersesongen, som mytingsområde en kort periode på sommeren, eller som overvintringsområde. Det samme våtmarksområdet kan dekke behovene for ulike fuglearter til ulike tider av året. Våtmarksområdene i elvedeltaet i Stabbursnes naturreservat i Finnmark brukes til overvintring av ærfugl, flere typer ender myter her, mens flere fuglearter, i særlig grad store flokker av polarsnipe, raster her under trekket.

Ramsar-områder i Norge

I Norge finnes det 63 enkeltområder eller våtmarkssystemer som har blitt utpekt som Ramsar-områder. De fleste av disse områdene er fra før vernet i medhold av naturvernloven eller svalbardmiljøloven, og de fleste ligger langs kysten. Samlet utgjør disse våtmarkssystemene et areal på ca. 8813 kvadratkilometer, hvorav de to største naturreservatene Bjørnøya og Hopen utgjør mer enn 6000 kvadratkilometer. Det meste av vernearealet er saltvann, mens landarealet (inkludert ferskvann) utgjør over 750 kvadratkilometer.

Disse områdene har blitt utpekt i sju omganger, først i 1975, så i 1985, 1996, 2002, 2011^[2] og 2013.^[3] I 2014 kom en mindre utvidelse ved at Trondheimsfjorden våtmarkssystem ble utvidet fra 4 til 13 delområder.^[4]

I forbindelse med utvidelsene i 1996 og 2002 ble det i større grad utpekt regionale klynger av naturreservater og andre verneområder, kalt «våtmarkssystem». Slike våtmarkssystemer kan omfatte én enkelt kommune (som Lista i Farsund og Giske), nabokommuner i samme biotopstruktur (Balsfjord våtmarkssystem i Balsfjord og Tromsø, Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i Hole og Ringerike kommuner) eller en større region (Jæren våtmarksystem i seks kommuner, Trondheimsfjorden våtmarkssystem i sju kommuner i to fylker). Ved utvidelsen i 2013 var det særlig mange fra Nordland, og særlig vekt på fuglefjell.

Direktoratet for naturforvaltning skrev i 2008 at de i 2005 «hentet inn informasjon om potensielle nye kandidatområder». Direktoratet har også sagt at «Siktemålet er å få med det ypperste av norsk våtmarksnatur på listen – inkludert områder fra fastlandet, Svalbard og Jan Mayen. Nye norske nominasjoner vil være i tråd med konvensjonens mål om flere områder globalt, med særlig fokus på områdetyper som er lite representert i dag».

Fylke	Navn	Km²	Vernetype	Opprettet	Ramsar
Østfold	Kurefjorden naturreservat	4	Naturreservat	1978	1985
Østfold	Øra naturreservat	15,6	Naturreservat	1979	1985
Akershus	Nordre Øyeren naturreservat	62	Naturreservat	1975	1985
Hedmark, Oppland	Atnsjømyrene naturreservat	5,3	Naturreservat	2001	2011
Hedmark	Hedmarksvidda vms: Endelausmyrene	5	Naturreservat	1981	2011
Hedmark	Hedmarksvidda vms: Brumundsjøen-Harasjømyra	6,2	Naturreservat	1981	2011
Hedmark	Hedmarksvidda vms: Lavsjømyrene-Målikjølen	25,3	Naturreservat	2001	2011
Hedmark	Kvisleflået og Hovdlia naturreservat	56,8	Naturreservat	1981, 2005	2002
Hedmark	Tufsingdeltaet naturreservat	9,2	Naturreservat	1975	2002
Hedmark	Åkersvika naturreservat	4,3	Naturreservat	1974	1975
Oppland	Dokkadeltaet naturreservat	3,7	Naturreservat	1990	2002
Oppland	Fokstumyra naturreservat	7,8	Naturreservat	1923, 1969	2002
Oppland	Hynna naturreservat	15,4	Naturreservat	1990	2002
Buskerud	Fiskumvannet naturreservat	1,2	Naturreservat	1974	2013
Buskerud	Nordre Tyrifjorden vms: Averøya	1,1	Naturreservat	1985	1996
Buskerud	Nordre Tyrifjorden vms: Juveren	0,4	Naturreservat	1985	1996
Buskerud	Nordre Tyrifjorden vms: Karlsrudtangen	0,9	Naturreservat	1985	1996
Buskerud	Nordre Tyrifjorden vms: Lamyra	0,3	Naturreservat	1975	1996
Buskerud	Nordre Tyrifjorden vms: Synneren	0,5	Naturreservat	1985	1996
Vestfold	Ilene og Presterødkilen våtmarkssystem (2 delområder)	1,8	Naturreservat	1969, 1981	1985
Telemark	Møsvasstangen landskapsvernområde	14,3	Landskapsvernområde	1989	1996
Agder	Lista våtmarksystem (10 delområder)	7,2	Naturreservat	–	1996
Rogaland	Jæren våtmarksystem (22 delområder)	22	Naturreservat og fuglefredningsområde	–	1985, 2002
Rogaland	Rott-Håstein-Kjør fuglefredningsområde med Kjørholmane naturreservat	107,2	Fuglefredningsområde med naturreservat	1982, 2003	2011
Møre og Romsdal	Giske våtmarksystem (6 delområder)	5,5	Naturreservat og fuglefredningsområde	1988	1996
Møre og Romsdal	Harøya våtmarksystem: Lomstjønna	0,1	Naturreservat	1988	1996
Møre og Romsdal	Harøya våtmarksystem: Lyngholman	0,65	Naturreservat	1988	1996
Møre og Romsdal	Harøya våtmarksystem: Malesanden og Huse	0,7	Fuglefredningsområde	1988	1996
Møre og Romsdal	Harøya våtmarksystem: Selvikvågen	0,4	Naturreservat	1988	1996
Møre og Romsdal	Mellandsvågen naturreservat	1	Naturreservat	1988	1996
Møre og Romsdal	Runde (5 delområder)	13,5	Naturreservat og fuglefredningsområder	1981	2013
Møre og Romsdal	Sandblåst/Gaustadvågen naturreservat	2,5	Naturreservat	1988	1996
Trøndelag	Froan naturreservat og landskapsvernområde	484	Naturreservat	1979	1996
Trøndelag	Havmyran naturreservat	40	Naturreservat	1982	2002
Trøndelag	Ørland våtmarkssystem: Grandefjæra	15,8	Naturreservat	1983	1985
Trøndelag	Ørland våtmarkssystem: Hovsfjæra	1,2	Dyrefredningsområde	1983	1985
Trøndelag	Ørland våtmarkssystem: Innstrandfjæra	1,1	Dyrefredningsområde	1983	1985
Trøndelag	Ørland våtmarkssystem: Kråkvågsvaet	11,9	Dyrefredningsområde	1983	1985
Trøndelag	Trondheimsfjorden våtmarkssystem (12 delområder)	2,6	Naturreservat og dyrefredningsområde	1983	2002/2014
Trøndelag	Horta naturreservat og dyrefredningsområde	31,6	Naturreservat og dyrefredningsområde	2003	2013
Trøndelag	Innherred ferskvannssystem: Hammervatnet	0,4	Naturreservat	1984	2013
Trøndelag	Innherred ferskvannssystem: Lundselvoset	0,3	Naturreservat	1984	2013
Trøndelag	Innherred ferskvannssystem: Lyngås-Lysgård	1	Fuglefredningsområde	1984	2013
Trøndelag	Sklinna naturreservat	5,9	Naturreservat	2003	2011
Trøndelag	Vest-Vikna kystlandskap (10 delområder)	135,9	Naturreservat og fuglefredningsområder	2003	2013
Trøndelag	Øvre Forra naturreservat	108	Naturreservat	1990	2002
Trøndelag	Tautra og Svaet	16,5	Naturreservat	1984	1985
Trøndelag	Ulendeltaet naturreservat	2,8	Naturreservat	1984	2011
Nordland	Anda naturreservat	0,5	Naturreservat	2002	2013
Nordland	Bliksvær naturreservat	43	Naturreservat	2002	2002
Nordland	Glomådeltaet landskapsvernområde	6,1	Landskapsvernområde	1997	2011
Nordland	Grunnfjorden naturreservat	14,7	Naturreservat	2000	2013
Nordland	Horsvær naturreservat	170,4	Naturreservat	2002	2013
Nordland	Karlsøyvær naturreservat	49	Naturreservat	1977	2002
Nordland	Laukvikøyene naturreservat	10,8	Naturreservat	2002	2013
Nordland	Lovunda/Lundeura naturreservat	1,5	Naturreservat	2002	2013
Nordland	Måstadfjellet naturreservat med Måstadfjellet landskapsvernområde	8	Naturreservat og landskapsvernområde	2002	2013
Nordland	Risøysundet naturreservat	5	Naturreservat	2002	2013
Nordland	Røstøyan landskapsvernområde med Nykan naturreservat	69,9	Landskapsvernområde og naturreservat	2002	2011
Nordland	Skogvoll naturreservat	55,4	Naturreservat	1983	2002
Nordland	Evenes vms: Sommervatnet	0,16	Naturreservat	1997	2011
Nordland	Evenes vms: Kjerkvatnet	2,2	Naturreservat	1997	2011
Nordland	Evenes vms: Nautå	0,4	Naturreservat	1997	2011
Troms	Evenes vms: Tennvatn	0,6	Naturreservat	1995	2011
Troms	Evenes vms: Myrvatn	0,9	Naturreservat	1995	2011
Troms	Balsfjord våtmarkssystem: Kobbevågen	6,2	Naturreservat	1995	2002
Troms	Balsfjord våtmarkssystem: Sørkjosleira	3,7	Naturreservat	1995	2002
Troms	Balsfjord våtmarkssystem: Grindøysundet	7,9	Naturreservat	1995	2017
Troms	Reisautløpet naturreservat	6	Naturreservat	1995	2011
Troms	Målselvutløpet naturreservat	12,9	Naturreservat	1995	2011
Finnmark	Pasvik naturreservat	19	Naturreservat	1993	1996
Finnmark	Slettnes naturreservat	12,3	Naturreservat	1996	2002
Finnmark	Stabbursnes naturreservat	15,6	Naturreservat	1983	2002
Finnmark	Tanamunningen naturreservat	34	Naturreservat	1991	2002
Svalbard	Bjørnøya naturreservat	2983	Naturreservat	2002	2011
Svalbard	Dunøyane fuglereservat	11,9	Fuglereservat	1973	1985
Svalbard	Forlandsøyane fuglereservat	5,4	Fuglereservat	1973	1985
Svalbard	Gåsøyane fuglereservat	2,4	Fuglereservat	1973	1985
Svalbard	Hopen naturreservat	3254	Naturreservat	2003	2011
Svalbard	Isøyane fuglereservat	2,3	Fuglereservat	1973	1985
Svalbard	Kongsfjorden fuglereservat	7,3	Fuglereservat	1973	1985
Svalbard	Nordenskiöldkysten og Ingeborgfjellet	317,5	Del av nasjonalpark	2003	2011
Svalbard	Sørkapp fuglereservat med Stormbukta og Sørkapplandet	397,1	Fuglereservat, del av nasjonalpark	1973	2011

Referanser

Fotnoter

1. «ramsar.org: The Ramsar List of Wetlands of International Importance». Arkivert fra originalen 21. februar 2010. Besøkt 3. januar 2010. 
2. «Norge har fått 14 nye Ramsar-områder». Direktoratet for naturforvaltning. 22. juni 2011. Besøkt 23. september 2011. ^{[død lenke]}
3. regjeringen.no Tolv nye Ramsarområder, 15.7.2013; Se også denne pressemeldingen fra 17.4.2013 med detaljert oversikt.
4. Internasjonal anerkjennelse til våtmarksområder i Trondheimsfjorden Arkivert 2. november 2014 hos Wayback Machine.; miljodirektoratet.no, 29.10.2014

Eksterne lenker

• ramsar.org: The Annotated Ramsar List: Norway^{[død lenke]}
• sabima.no: Ramsarområder i Norge

Portal: Norge

Autoritetsdata