Han studerte medisin og ble professor i fysiologi og hygiene ved Universitetet i Guatemala.[1]
Fra 1860 hadde han flere diplomatiske stillinger, og 1. mars 1876 ble han valgt til president i El Salvador.[2] Han ble gjenvalgt til presidentskapet i 1880 og 1884 og gjennomførte en konservativ politikk. Han sørget for at det ble utført viktige offentlige arbeider over hele landet, og fremmet offentlig utdannelse og industri. Han klarte å nedbetale landets statsgjeld. Han var motstander av ideen om en sentralamerikansk samling, som Guatemalas president Justo Rufino Barrios gikk inn for.[1]
21. juni 1885[2] ble han styrtet fra makten av general Francisco Menéndez. Han reiste da til Europa, besøkte kong Alfonso XII av Spania og ble valgt til medlem av både Ateneo de Madrid og Sociedad Económica de los Amigos del País. Da han kom tilbake til El Salvador, ble han en av grunnleggerne av et akademi der, etter mønster av det spanske.[1]
