Røde Kors Hjelpekorps er den største frivillige aktøren innen den norske redningstjenesten og bistår med søk, redning, førstehjelp og evakuering i Norge. Organisasjonen har om lag 5 000 aktive frivillige fordelt på 300 lokale hjelpekorps over hele landet.[1]
Operative medlemmer
Alle operative medlemmer av hjelpekorpset må gjennomføre grunnutdanningen til organisasjonen. Dette sikrer at en person som har på seg hjelpekorpset sin oransje vest med Røde Kors-logo på, har de kunnskapene som publikum forventer. For å opprettholde statusen som operativ, så må aktive medlemmer også gjennom en regodkjenning hvert tredje år. Denne regodkjenning er en gjennomføring av den såkalte hjelpekorpsprøven.[2]
Kvalifisert førstehjelp, inklusiv bruk av hjertestarter og psykososial førstehjelp (33 timer)
Kvalifisert samband (9 timer)
Kvalifisert søk og redning (29 timer)
Røde Kors tilbyr også fordypning i disiplinene hjelpekorpset driver med, for eksempel skredredning, vannredning, ambulansearbeid, lagledelse og aksjonsledelse.[4]
Organisasjon
Hjelpekorpset er en del av Norges Røde Kors og de fleste korpsene er en del av en lokalforening som også driver andre aktiviteter. Hvert hjelpekorps har et lokalråd, som har ansvaret for hjelpekorpsets daglige drift. Alle hjelpekorpsene i et fylke tilhører et distrikt, og dette ledes av et distriktsråd. To eller flere distrikt inngår så i en region, som ledes av en regionleder og en nestkommanderende. Disse er medlem av et landsråd og velges av alle distriktsrådslederne under landsmøtet for Røde Kors som avholdes hvert tredje år. I lokalrådene og distriktsrådene har man en "ledertrio" som består av rådsleder, administrativ leder og operativ leder.[trenger referanse][5]
Historie
Arbeidet med etablering av Røde Kors Hjelpekorps i Norge startet i 1928, etter at Det Internasjonale Røde Kors siden 1921 hadde ivret for at alle de nasjonale Røde Kors-foreningene skulle etablere et såkalt materielt vern for sivilbefolkningen mot totalkrig fra luften. Norges Røde Kors ble da tildelt ett beløp på 8.000 kroner fra norske myndigheter for å utvikle arbeidet videre.[6]
Oberst August Tobiesen ble ansatt som luftvernkonsulent etter at Landsforeningen etablerte et kontor høsten 1929. Han fikk ansvaret for å bygge opp Det Sivile Luftvern (reorganisert til Sivilforsvaret i 1947) gjennom utdanning av personell og drev opplysningsarbeid overfor myndighetene og befolkningen.[6]
Etter hvert ble denne virksomheten så omfattende og variert at det ble nødvendig med en omorganisering. Statlige og kommunale organer overtok mesteparten av ansvaret, mens Røde Kors fikk som oppgave å konsentrere seg om førstehjelp og transport av sivile og militære tilskadekomne. I 1932 ble Fredrikstad Sanitetskolonne etablert, som etter en navnekonkurranse skiftet navn til Fredrikstad Røde Kors Hjelpekorps. Kort tid senere ble flere hjelpekorps etablert i Norge, mellom annet i Tønsberg, Kongsberg og Horten.[6]
Det er utgitt bøker som omhandler hjelpekorpsenes historie:
Nina D. Kroglund og Tove Valmot: Ute en vinternatt – Røde Kors Helpekorps i aksjon gjennom 75 år.[7]
