Pulsarer har ekstremt sterke magnetfelt. Magnetfeltene kan ha en styrke på opp til 108tesla. Til sammenligning er jordens naturlige magnetfelt på 5·10-5 Tesla.
Strålene går ut fra stjernens magnetiske poler, og danner altså to kjegler i motsatte retninger. Ettersom rotasjonsakselen og de magnetiske polene ikke ligger på samme steder, sveiper disse kjeglene over himmelen med samme intervall som stjernens rotasjonshastighet.
Nøytronstjerner er bare noen kilometer i diameter og ekstremt kompakte. Rotasjonshastigheten kan komme opp i 700 ganger per sekund. Dette nærmer seg grensen for det pulsaren kan tåle uten å bli revet i stykker. Noen nøytronstjerner kan rotere raskere. Disse kalles magnetarer, og er mindre enn en pulsar. De kan derfor rotere raskere.
Forholdene for at en pulsar blir dannet starter ved at en massiv stjerne blir komprimert etter å ha vært en supernova. Den komprimerte stjernen vil deretter kollapse til en nøytronstjerne. Nøytronstjernen beholder det meste av rotasjonsmomentet sitt og siden den nå er betraktelig mindre får den veldig høy rotasjonshastighet. På grunn av den høye rotasjonsenergien til nøytronstjernen, blir det generert et sterkt elektrisk felt, som resulterer i at protoner og elektroner kommer til overflaten ved polene til stjernen og blir sendt ut som elektromagnetisk stråling. Denne strålen blir sendt ut langs den magnetiske aksen til stjernen. Den magnetiske aksen trenger ikke å stemme overens med rotasjonsaksen og derfor får den en målbart pulserende effekt sett fra et gitt punkt i verdensrommet.[1][2]
Kjente Pulsarer
Pulsarer listet her er enten de første av sin type, eller ekstreme eksemplarer av allerede kjente typer, som å ha den kortest målte perioden.
Pulsarer innen 300 pc
PSRJ
Distanse (pc)
Alder (Myr)
J0030+0451
244
7,580
0108−1431
238
166
0437−4715
156
1,590
0633+1746
156
0.342
0659+1414
290
0.111
0835−4510
290
0.0113
0453+0755
260
17.5
1045−4509
300
6,710
1741−2054
250
0.387
1856−3754
161
3.76
2144−3933
165
272
Den første radio pulsaren CP 1919 (nå kjent som PSR 1919+21), med en pulslengde på 1.337 sekund og en pulsbredde på 0.04 sekund,ble oppdaget i 1967.[3]