Gustaf hadde stor musikalsk begavelse og var en særlig fremragende komponist, i særdeleshet på kvartettsangens område.[trenger referanse] Han satte melodi til flere av de mest kjente svenske studentersangene, som for eksempel Sjung om studentens lyckliga dag.
Deretter studerte prinsen sammen med sine brødre Carl og Oscar ved Uppsala universitet, og han bodde da i det såkalte Prinshuset. Omkring 1850 ble prins Gustaf tildelt Stjernsunds slott utenfor Askersund som sommerresidens, men rakk knapt å innrede det ferdig før sin tidlige død.
Gustaf var en i alle henseender rikt utstyrt personlighet.[trenger referanse] Med stor begavelse forente han en sjelden renhet i karakteren.[trenger referanse] Hans popularitet var også meget stor.[trenger referanse]
Musikkbegavelse
Han ble kalt «Sangerprinsen», og er den hittil største musikkbegavelsen innen huset Bernadotte[trenger referanse]. Han studerte musikk hos komponisten Adolf Fredrik Lindblad og ble en utmerket pianist og sanger[trenger referanse]. Han gjorde seg også kjent som komponist (under pseudonymet «G*****»), og mer enn 50 av hans komposisjoner er bevart, deriblant marsjer, romanser og viser.[6] Blant hans kjente melodier er Studentsången; Sjung om studentens lyckliga dag fra 1851 med tekst av Herman Sätherberg.[7][8]
Tidlig død
På grunn av Oscar Is dårlige helse i 1852 anbefalte legene kongen en helsekur i Bad Kissingen i Tyskland. I juli samme år reiste kongeparet fra Stockholm sammen med prinsesse Eugénie og prins Gustaf. Kongen var snart restituert, og i begynnelsen av september reiste familien hjem igjen. Fra Lübeck reiste de med dampkorvetten Thor mot Norge, men på grunn av høy sjø måtte skipet kaste anker utenfor Fredrikshavn på den danske østkysten. Ettersom familien var ventet i Kristiania, besluttet kongen å trosse stormen på Kattegat og fortsette reisen. Fartøyets rulling gjorde at prins Gustaf, som led av sjøsyke, holdt seg ute på dekk hele natten. Da fartøyet kom frem til Kristiania den 16. september, hadde prinsen høy feber. Snart forstod man at han led av tyfoidfeber og han ble stadig svakere. Den 24. september døde han. Også flere andre i kongefamilien ble rammet av tyfoidfeber, men bare prins Gustaf døde av sykdommen.[5]
_c_1850.jpg)
