Pottemakerfugler (Corcoracidae) er en liten familie av spurvefugler som er endemisk for Australia. Familien består av to slekter med én art i hver. Begge overlever i kraft av to underarter hver.
Pottemakerfuglene er kråkelignende standfugler som blir omkring 29-50 cm store og trives i åpne habitat, der trekronene på trærne ikke danner tette tak. Begge artene har en morfologi som er typisk for fugler som eter på bakken, og kosten består hovedsakelig insekter og frø.
Artene er svært sosiale og tilbringer mye tid sammen mens de leter etter mat på bakken. Fuglene har et karakteristisk gangelag og spankulerer rundt og leter i tørt løv og ligende, mens de høylydt vokaliserer med hverandre. Den sosiale strukturen dannes gjerne rundt et dominerende par og kan bestå av 2–20 fugler. Om en av dem skulle dø, brytes gjerne gruppen opp.
Et særtrekk for disse artene er måten fuglene bygger rede på, av gjørme. Dette er opphavet til både den norske (pottemaker) og engelske (mudnesters) beskrivelsen. Redene er skålformede og påminner om potter. Det å bygge et rede kan ta flere dager, avhengig av tilgangen på gjørme, som gjerne oppstår etter regnvær.
I hekketiden forsvarer fuglene et territorium på cirka 20 ha. Andre fugler i gruppen fungerer som hjelpere i hekketiden. Den dominerende hunnen legger typisk 3–5 ovale egg, og alle fuglene i gruppen deler på rugingen, som gjerne tar omkring 20 dager, og matingen og stellet av ungene etter klekking. Og det kan ta opptil 200 dager før ungene blir selvstendige.
Taksonomi
Pottemakerfuglene var tidligere plassert sammen med skjærelerker (Grallina) i den nå ikke lenger gyldige skjærelerkefamilien (Grallinidae), men er nå skilt ut som en selvstendig familie. De står evolusjonrt nært paradisfugler (Paradisaeidae) og melampittaer (Melampittidae) i overfamilien Corvoidea. De to gjenværende skjærelerkene ble overført til monarkfamilien (Monarchidae).
Inndeling
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Rowley et al. (2017).[1] Alle norske navn følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008),[2] med unntak for navn gitt i parentes. Disse har fortsatt ikke fått avklart sitt norske navn og må derfor kun betraktes som beskrivende uttrykk.
del Hoyo, Josep; Collar, Nigel J., red. (desember 2016). HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 2 Passerines. Barcelona, Spain: Lynx Edicions and BirdLife International. s. 1013. ISBN978-84-96553-98-9.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
_(16964915405).jpg)
.jpg)
