Pomakere

Pomakere (bulgarsk: помаци pomaci) også kjent som ahryani lokalt, er muslimske bulgarere. Det er vanskelig å si hvor de stammer fra, men det er hovedsakelig trodd at de nedstammer fra slavere fra Bulgaria området som konverterte da området var regjert av Det osmanske riket. De bor hovedsakelig i Bulgaria, men det eksisterer også bosetninger i Hellas, Tyrkia og Nord-Makedonia Pomaker blir også i enkelte tilfeller brukt til å beskrive makedonske muslimer eller torbesjere. Man kan også sammenligne de med goranere.

På verdensbasis estimerer man at det eksisterer omtrent 500 000 pomaker.^[1] 150 000 til 200 000 av disse bor i Bulgaria.

Etymologi

Man tror navnet stammer fra det bulgarske ordet pomagach/помагач som betyr hjelper, som henviser til deres rolle under Det osmanske riket som hjelpere i den osmanske hæren. Man tror også det kan stamme fra ordet pomohamedancheni/помохамеданчени, som betyr «islamisert».

Konvertering

Man tror at pomakere konverterte i to perioder. Den første da Det osmanske riket erobret Bulgaria på 1300-tallet, da konverterte mange bønder og landeiere konverterte for å beholde jorden sin. Den andre viktige perioden var da bosetningene omkring Rodopifjellene konverterte til islam. Gjennom hele perioden har pomakere beholdt sitt språk, slaviske tradisjoner og nasjonale karakter.

Andre bosetninger

Det finnes enkelte bosetninger med pomaker i Hellas. De er en minoritet som snakker tilnærmet slavisk og er i nær slekt med bulgarere. De er ikke akseptert som ett eget folkeslag, men blir sett på som en del av det muslimske miljøet. Under første verdenskrig var Bulgaria med sentralmaktene, mens Hellas var med i Trippelententen. Etter krigens slutt ble Bulgaria tvunget til å avgi deler av vestlige Trakia til Hellas. Pomakere som bor i dette området har status som muslimske minoriteter. Man estimerer at det er ca. 30 000 pomaker i dette området.

Den største bosetningen (også inkludert Bulgaria) finnes i Tyrkia, der man anslår at det bor ca. 300 000 pomaker. De bor stort sett i det østlige Trakia og i Anatolia. Det kom store bølger av pomakere til disse områdene fra Rodopi-fjellene i 1912, 1950 til 1951 og i 1989. De har stort sett beholdt sitt språk, sin kultur og sine tradisjoner.