Polarbjørnespinner (Arctia alpina (Quensel, 1802)) er en bjørnespinner (Arctiidae).
Utseende
Polarbjørnespinner har en tykk og korthåret kropp og et fargerikt og tydelig vingemønster. Bakkroppen er svart farget med en oransje hårdust bakerst. (anal-hårdusken).
Polarbjørnespinner har gråsvarte framvinger. På hver vinge er noen lyse hvite-oransje flekker som danner noe som ligner tverrlinjer. Bakvingene er hovedsakelig gråsvart som framvingene, men med oransje flekker. Vingespennet er mellom 42 og 50 millimeter. Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile.
Enkelte arter bjørnespinnere i delgruppen Arctiinae kan kanskje forveksles med andre sommerfugler, kanskje særlig andre arter i gruppen Noctuoidea. Men de kan skilles fra disse ved de to duftkjertlene hunnene har like ved eggleggingsåpningen, helt bakerst på bakkroppen. Samt at mange av artene har en bakkropp i rødt eller oransje med mørke flekker. Mens høreorgan (Tympanalorgan) på siden av brystet (metathorax) er felles for gruppen Noctuoidea.
Larvene er sterk behåret med gulgrønne hår på hvert segment av kroppen. Behåringen er slik at de enkelte segment er lett å skille fra hverandre. Utvokst blir den ca. 6-7 centimeter lang.
Levevis
Polarbjørnespinner finnes bare i fjellet eller lengst nord og lever på steder med en del steinblokker, som rasmarker. Flygetiden er i juni og juli.
Hunnen legger mellom 150 og 330 egg rett på næringsplanten, eggene legges trolig i grupper med omtrent 100 egg. Hun velger ofte undersiden av skifer eller flate steiner. Vanligvis dør hunnen like etter eggleggingen.
Larvene vokser seint, utviklingen er to-årig eller kanskje tre-årig. Larvene lever på ulike planter som finnes i fjellet, seljer (Salix spp.), groblad, og mange flere. Larvene er dag-aktive, men mest aktive om natten. Overvintringen skjer første gang når larven er ganske ung og andre gang som fullvoksen larve. Etter siste overvintring, i april eller mai, begynner larven å vandre for å finne et sted å forpuppe seg. Den kryper ofte på snøen, slik som hos rustvingespinneren. Den leter etter snøfrie flekker hvor den kan gå inn i puppestadiet.
Polarbjørnespinner tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Kokongen plasseres vanligvis på steiner som er soleksponert, enten opp steinen eller på solsiden. Kokongen er stor og gjennomskinnelig spunnet og lys hvit, den består også av noe av larvens hårbekledning. Puppen klekker etter to til tre uker.
Polarbjørnespinner er sjelden tross sin vide utbredelse. Fra da den første gang ble fanget og beskrevet som art i nordlige Finland i 1799, skulle det gå 163 år til den igjen ble fanget i Finland i 1962. Antall individer varierer fra år til år, trolig som følge av parasitter (parasittveps) og det harde klima, med kort sommer sesong. Andre bjørnespinner som bare lever i fjellet, eller helt nord er stripet bjørnespinner, nordlig bjørnespinner og flekkbjørnespinner.
Utbredelse
Den finnes bare i fjellet og aller lengst nord i Europa, Asia og Nord-Amerika. Bare tre spredte funn fra Norge i Finnmark og nordlige Troms. Første gang i Tana i 1972.
Navnet
Det latinske navnet alpina betyr alpin, som finnes i fjellet. På svensk heter den Nordisk igelkottspinnare.
Systematisk inndeling
Treliste
Referanser
Litteratur
- Hydén, N., Jilg, K. & Östman, T. 2006. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Ädelspinnare-toftsspinnare. Lepidoptera: Lasiocampidae-Lymantriidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-59-2
- Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
- Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
Eksterne lenker
Autoritetsdata
