Pitch Lake, også kalt La Brea asfaltsjø (av spa.Tierra de Brea), er verdens største innsjø (deponi) av naturlig asfalt. Asfaltsjøen ligger ved landsbyen La Brea i det sørvestre hjørnet av øya Trinidad, i Trinidad og Tobago, og dekker et cirka 41 ha stort område, som er omkring 76 meter på sitt dypeste og anslagsvis inneholder cirka 6–10 millioner tonn med asfalt. Deponiet utvinnes i dag industrielt, og det høstes cirka 180 tonn daglig. Asfaltsjøen ligger kun cirka 1 100 meter fra havet og har vært kjent siden 1500-tallet. I dag besøkes asfaltsjøen årlig av cirka 20 000 turister. Asfaltsjøen ble oppført på UNESCOs Tentative Lists i 2011, med referansenummer 5645.[1]
Pitch Lake har fascinert oppdagelsesreisende og forskere, i tillegg til å tiltrekke seg turister, siden den ble oppdaget av Sir Walter Raleigh i år 1595. Amerindianserne visste om ressursen og viste han den faktisk. Raleigh selv fant øyeblikkelig bruk av asfalten til å tette skipet sitt. Han refererte til asfalten som «mest fremragende ... Den smelter ikke med solen som asfalten fra Norge»[2]. Eksportert asfalt fra Pitch Lake ble alt i 1815 brukt til å legge asfaltbetong på gatene i noen regioner i New York City. Siden den ble oppdaget har det vært mange forskningsundersøkelser av bruken og den kjemisk sammensetningen av dette materialet. Det har vært utallige teorier, postuleringer og konklusjoner om størrelsen, kilden og opprinnelsen til asfalten.
