PROFILBARU.COM

Pimen
Født	23. juli 1910; Kobylino
Død	3. mai 1990 (79 år); Moskva
Beskjeftigelse	Prest
Embete	Patriarken av Moskva og hele Russland (1971–1990); metropolitt ;
Nasjonalitet	Det russiske keiserdømmet; Sovjetunionen
Gravlagt	Troitse-Sergijeva Lavra
Utmerkelser	14 oppføringer Stern der Völkerfreundschaft (1983); Finlands hvite roses orden; Arbeidets røde fanes orden (1977); Ordenen folkenes vennskap (1980); Medaljen for forsvaret av Moskva; 1. klasse av Sergij Radonezjskij-ordenen; Vennskapsordenen (1985); Sedertreordenen; Order of St. Vladimir the Equal-to-the-Apostles (first class); Arbeidets røde fanes orden (1985); Arbeidets røde fanes orden (1988); Den apostellike Sankt Vladimirs orden; Sergij Radonezjskij-ordenen; Grand Cross of the Order of the Holy Lamb
	Signatur
	Pimen på Commons

Pimen (russisk: Пимен) (født 10. juli^jul./ 23. juli 1910^greg., død 3. mai 1990) var patriark av Moskva og hele Russland og overhode for den russisk-ortodokse kirke 1971–1990.

Liv og virke

Hans opprinnelige navn var Sergej Mikhajlovitsj Izvekov (russisk: Сергей Михайлович Извеков). Ifølge alle offisielle biografier ble han født i byen Bogorodsk 3 mil øst for Moskva. Imidlertid finnes det et studentkort fra 1940 som han selv har signert (og derved godkjent) som oppgir fødestedet til landsbyen Kobylino i Babitsjevo volost i Malojaroslavets ujezd i Kaluga guvernement.^[7] 5. desember 1925 ble han, 15 år gammel, viet til munk i Sretenskij-klosteret i Moskva. Han ble presteviet 12. januar 1931 i Kristi åpenbaringskatedral i Dorogomilovo.

Han gjennomførte førstegangstjeneste i Den røde hær 1932–34. Da Hitler-Tyskland angrep 22. juni 1941 ble han mobilisert. 28. juni 1943 forsvant han plutselig fra avdelingen sin.^[8]

1946–1950: Ulike kirkelige verv i Murom, Odessa, Rostov-na-Donu og Rjazan.
1950: Arkimandritt og abbed i Petsjersk-klosteret ved Pskov.
1954: Abbed i Treenighetsklosteret i Sergijev Posad, Russlands viktigste kloster.
1957: Bispeviet.
1961: Metropolitt av Leningrad og Ladoga.
1963: Metropolitt av Krutitsy og Kolomna.

17. april 1970 døde patriark Aleksij I, og Pimen ble valgt til midlertidig stedfortreder. På kirkemøtet i mai-juni 1971 ble han valgt til ny patriark.

Pimen hadde nå den utakknemlige oppgaven å lede en kristen kirke i et land der myndighetene aktivt søkte å utrydde all religion. All kirkelig aktivitet var strengt kontrollert og den eneste offentlige rollen kirken fikk lov til å spille var som en del av kommunistregimets propagandaaktivitet. Særlig innenfor den statsstyrte «fredsbevegelsen» var kirken til stede.

I 1988 var det 1000 år siden Russland ble kristnet, og markeringen var i utgangspunktet tenkt å være svært begrenset. Takket være Gorbatsjovs reformer ble de imidlertid mulig å gjøre markeringen langt mer offentlig. Feiringen av 1000-årsjubileet ble den utløsende faktor for en revitalisering av det religiøse livet i det tidligere Sovjetunionen.^{[trenger referanse]}

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pimen, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, oppført som Sergej Michailowitsch Pimen, Munzinger IBA 00000013012, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0050946^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pimen^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.prazskyhradarchiv.cz^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Helsingin Sanomat, side(r) 11, utgitt 6. mai 1974^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «bogoslov.ru». Arkivert fra originalen 19. januar 2011. Besøkt 23. januar 2011.
^ Tidsskriftet Московский церковный вестник, nr. 8, mai 1991, side 7

Forgjenger Aleksij I	Patriark av Moskva og hele Russland 1971–1990	Etterfølger Aleksej II
Forgjenger Pitirim Sviridov	Metropolitt av Krutitsy og Kolomenskoje 1963–1971	Etterfølger Serafim Nikitin
Forgjenger Gurij Egorov	Metropolitt av Leningrad og Ladoga 1961–1963	Etterfølger Nikodim Rotov
Forgjenger Antonij Krotevitsj	Erkeepark av Tula og Beljov 1961–1961	Etterfølger Aleksij Konopljov

[hash-2cf65b38a0774e3e523ee0abc1511a63cff9d477-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pimen, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1ff90877650bd0f3e710f66573634ec74ea50a91-2] Munzinger Personen, oppført som Sergej Michailowitsch Pimen, Munzinger IBA 00000013012, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0ff6f3395c5a19ada5ae9df2cd5eafbff1a58c54-3] Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0050946^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0ffb8c5b4d89501a914bb169daf11f55efb7cd55-4] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pimen^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d310faf2287969899999677bb6d140a5af2a3b5c-5] www.prazskyhradarchiv.cz^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e40b19a9ae1347c92d4c1d9ebc466510ae116dd5-6] Helsingin Sanomat, side(r) 11, utgitt 6. mai 1974^{[Hentet fra Wikidata]}

[7] «bogoslov.ru». Arkivert fra originalen 19. januar 2011. Besøkt 23. januar 2011.

[8] Tidsskriftet Московский церковный вестник, nr. 8, mai 1991, side 7

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]